Tekst Morten Dahl (2001)
To av tre svenske leger opplever at de ofte arbeider under tidspress og stressede miljøer. De har liten innflytelse på sin egen arbeidssituasjon.
Det viser en undersøkelse som den svenske legeforeningen har gjennomført. 30 prosent av de kvinnelige og 20 prosent av de mannlige legene lider dessuten av tilbakevendende perioder med depresjon og trøtthet.
Det er imidlertid forskjeller mellom ulike legegrupper. De privatpraktiserende ser betydelig lysere på sin arbeidssituasjon enn for eksempel de kommunalt ansatte. Ifølge undersøkelsen er spesielt distriktslegene utsatt for tøft arbeidspress.
Langtidssykmeldingene blant svenske leger øker, og 40 prosent av de sykmeldte oppgir at de har psykiske diagnoser.
Legeforeningen mener at det er arbeidsorganiseringen som ikke fungerer, og at denne rammer de kvinnelige legene verst, fordi organisasjonene er styrt og tilpasset menn. Foreningen vil ha større fokus på kvinnelige leger, arbeidsgivere som tar sitt arbeidsgiveransvar på alvor og et styrket samarbeid for få bedre arbeidsmiljø blant legene.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.