Depresjon - vår dyreste sykdom

Tekst: Turid Børtnes (2009)

Depresjon er den sykdommen som koster det norske samfunnet mest, regnet i sykepenger, uførhet og tapte arbeidsår. Men depresjon kan forebygges.

Arne Holte, direktør for Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet, anslår at psykiske sykdommer koster det norske samfunnet rundt 70 milliarder kroner. Størstedelen av kostnadene er knyttet til depresjon, samt angstlidelser og rusmisbruk.

Tidlig uførhet

• Depresjoner stjeler flere yrkesaktive år enn noen annen sykdom. Sykdommen starter ofte i ung alder og fører vanligvis til langt sykefravær og gjentatte sykdomsperioder. Det bør være et samfunnsøkonomisk mål å satse på forebygging og behandling av slike lidelser, mener Holte. Gjentatt depresjon fører ofte til uførhet. Og de som blir innvilget uføretrygd på grunn av en psykisk lidelse er i gjennomsnitt ni år yngre enn de som blir uføretrygdet på grunn av somatiske sykdommer. Muskel-/skjelettlidelser er fortsatt vanligere i befolkningen, men de oppstår som oftest langt senere. I følge de siste tallene fra NAV har hver tredje mottaker av uføretrygd psykiske problemer. Nye mottakere av uføretrygd med lettere psykiske lidelser øker, særlig i aldersgruppen 20-39 år. Det siste halve året har også det legemeldte fraværet blant yngre arbeidstakere økt på grunn av denne typen lidelser. Situasjonen er tilsvarende i den vestlige delen av verden, Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at depresjon vil være den enkeltsykdommen som koster mest i Europa om fem til ti år.

Kan forebygges

Arne Holte peker på at det er summen, varigheten og alvorlighetsgraden av risikofaktorer som leder til depresjoner. Blant risikofaktorene er å ha foreldre med langvarige psykiske lidelser, rusmisbruk og lite sosial støtte, i tillegg til belastninger både privat og i arbeidsforhold samt fattigdom og økonomisk krise. Opplevelse av tap eller brudd i nære relasjoner eller det å miste jobben er typisk i så måte. - Tidlig behandling kan hindre at en depresjon utvikler seg. På lang sikt har det vist seg at kognitiv atferdsterapi er det mest effektive, da lærer pasienten seg også å håndtere fremtidige belastninger. Mange kommuner tilbyr nå kurs i depresjonsmestring ved mild til moderat depresjon, såkalte KID-kurs. Det er dokumentert at disse kursene er effektive som behandlingstiltak, og de virker forebyggende for dem som er i risikogruppene. Det er gjerne psykiatriske sykepleiere med spesialkompetanse som leder kursene. Metoden, kognitiv atferdsterapi, går ut på at deltakerne dreier oppmerksomheten i positiv retning. Depressive personer er plaget av nedstemthet og negative tankemønstre; dette skal erstattes med positive tanker.

Nytt tilbud

Holte opplyser at det er utdannet 650 kursledere over hele landet, men det er behov for flere. Han ønsker et lavterskeltilbud der folk kan få hjelp og plass på kurs uten å måtte ha henvisning fra lege først. Fortsatt er det for få tilbud om forebygging og behandling. Folkehelseinstituttet er i ferd med å teste ut et nytt kurs i belastningsmestring (KIB) ved forsker Gry Anette Sælid. Dette kurset skal gis som et lavterskeltilbud til ansatte i et utvalg norske bedrifter. Målet er å mestre psykiske belastninger og redusere sykefraværet. - Virksomheter som vil delta i forsøket, kan gjerne melde seg. Vi vil helst sette i verk tiltak der folk er, særlig på arbeidsplassene, oppfordrer Holte. Holte er ikke i tvil om at tilbakeføring til arbeidslivet er det viktigste tiltaket for personer med psykiske lidelser. - Der henter vi mye av vår identitet og følelse av egenverd, vi får et sosialt miljø, opplever mestring og glede. Derfor blir det helt feil å sykmelde personer med psykiske lidelser eller overføre dem til uføretrygd. Et positivt arbeidsforhold har langt større forebyggende effekt. - De siste ti årene er det brukt flere milliarder kroner på å bedre det psykiske helsevesenet gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse, som spesielt har vært rettet mot barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Det har vært et nødvendig løft, men nå må vi satse på andre mål, jobbe forebyggende og ta med samfunnsøkonomiske vurderinger i arbeidet vårt.