Den verste ulykken

Tekst: Mats Løvstad (2011)

Sigbjørn Gjerden opplevde å miste en av sine ansatte i en arbeids­ulykke.

Våren 2009 starter han opp Gjerden Fjellsikring AS. Et drøyt år senere skjer marerittet. 21.juni i fjor fikk Gjerden en telefon fra anleggsleder Ole Jakob Jørgensen om at en av de ansatte var forulykket. - Vi hadde fire mann på et oppdrag oppe i Øyradalen i Lærdal, der de skulle boltsikre og renske en fjellside. Mot slutten av arbeidsdagen løsnet en stor steinblokk som en av våre ansatte hadde festet sikringen i, forteller Gjerden. Arbeidet foregikk i ulendt terreng, og det var ikke telefondekning der ulykken fant sted. En satellitt-telefon på stedet blir brukt til å varsle ambulanse med. Det gikk over to timer fra ulykken skjedde, til Gjerden får kontakt med sin anleggsleder på stedet. Sjokket melder seg. - Derfra var vi i dialog med redningssentralen konstant, og fikk først sent på kvelden klarsignal om at vi kunne ringe familie og øvrige ansatte. Det var ekstremt viktig at vi fikk tatt oss god tid med familie og pårørende først. Både for at de ikke skulle få sjokkbeskjeden via rykter, men også for å forklare dem hva som faktisk hadde skjedd slik at de skulle få rett versjon, forteller Gjerden.

- Rakk ikke tenke

Ole Jakob Jørgensen var på vei hjem for dagen da han fikk en telefon om at det hadde vært en ulykke. - Jeg rakk egentlig ikke å tenke så veldig mye. Alt gikk veldig fort. Det var bare å kaste seg rundt, for å bistå de som var på ulykkesstedet. Da jeg fikk konstatert hva som hadde skjedd ringte jeg Sigbjørn, og forklarte hva som hadde skjedd. Resten handlet om å støtte de gutta som var på stedet. Et kriseteam ble opprettet ved Lærdal sykehus, for å ta seg av de tre andre som var vitner til ulykken. - Småulykker er vi jo stadig utsatt for, men dette hadde jeg aldri opplevd før. Det er så mye som skjer på en gang. Så forferdelig tragisk. Heldigvis fikk vi veldig bra hjelp av kriseteamet, og lensmannen. De gjorde en kjempejobb, fastslår Jørgensen. - Hvordan opplevdes det å bli gransket i etterkant av en slik ulykke? - Både Arbeidstilsynet og lensmannen var veldig ålreite. Det var ikke noe stress eller mas. Det gikk rolig for seg med lite spørsmål i starten, også kom det mer etter hvert. Alle fikk tid til å roe seg ned først.

Takler det ulikt

• Jeg tror aldri noen av de ansatte kommer til å klare å stenge ute det som skjedde. Det vil alltid være med oss, og vi prater fortsatt oss imellom om ulykken. Det er nok derfor det har gått så bra i etterkant som det har gjort. Nettopp det å bruke tid til bearbeiding, og for å forhindre lignende episoder, er det Jørgensen fremhever som kanskje den viktigste lærdommen.
• Vi hadde et felles møte en stund etter ulykken som var viktig og riktig. Likevel var det enighet om at det ikke er noe poeng med mange internmøter. Gutta prater seg imellom, har det med i hverdagen og tar det i en mer naturlig setting på arbeidsplassen. Det er i hvert fall sånn vi føler det er lettest.
• Hva kan dere, og de i andre risikoyrker lære av erfaringene dere har gjort?
• At man skal ta HMS på alvor. Det er uhyre viktig. At de som jobber ute har de rette kursa, får oppfølging og at de ikke blir presset til noe de ikke vil selv. At de er trygge på seg selv, og sine oppgaver.
• Var skyldfølelse et problem?
• Alle tenker jo det i starten. Kunne dette vært unngått? Vi tok en tur til instruktøren vår som driver med klatrekrus, og gutta som var der da det skjedde fikk en gjennomgang og en forklaring. Det hjalp nok å få på det rene at dette var et rent og skjært uhell, sier Jørgensen som mener det er viktig at åpenheten må komme naturlig.
• Det verste var de første dagene etter ulykken, da alt fortsatt var litt uklart og uvirkelig. Alle fikk prate med en psykolog, og da fikk man tømt seg for alle tanker og følelser. Så er det jo slik at vi er ikke like alle sammen, og det er det viktig å tenke på i slike situasjoner. Det viktigste er at alle får tilbud om hjelp utenfra, og at det tilbudet blir værende der. Noen får reaksjoner mange måneder etterpå. Alle må få velge selv når de eventuelt ønsker bistand. Du kan ikke tvinge noen. Det tror jeg bare gjør saken enda verre.

Fikk pratet ut

Denne friheten ble viktig også for Sigbjørn Gjerden som arbeidsgiver. - Vi hadde fokus på at hver enkelt fikk takle dette på sin måte. Noen valgte å jobbe, og følte det var det beste. Andre samlet seg på kontoret, og pratet med hverandre. Kort tid etter ulykken arrangerte vi et felles møte med alle ansatte, der lensmannen som etterforsket saken deltok. Familien til den forulykkede kom også. Vi tok oss god tid, og kom oss gjennom det som hadde skjedd sammen. Den endelige rapporten fra AT konkluderte med at Gjerden Fjellsikring hadde sitt på det tørre. Det var en personlig feil som var årsak til ulykken, og saken ble henlagt kort tid etter. - Dette var jo en prosess som gikk over flere måneder, og selv om det var en mager trøst at vi som arbeidsgiver ikke hadde gjort noe feil, så hjalp det oss å komme videre. I etterkant igangsatte Gjerden en ny og grundig gjennomgang av risikovurderinger. - I dette yrket er ingen arbeidsplasser like. Det tror jeg alle i firmaet tenker mer over, spesielt nå som alle har følt på kroppen hvor viktig det er å tenke sikkerhet. Hver dag. Vi går mer forsiktig frem, og passer enda bedre på hverandre når vi er på jobb.

Holdt foredrag

Nylig holdt Gjerden et foredrag i regi av EBA (Entreprenørforeningen for bygg og anlegg), der han fortalte om sine erfaringer som arbeidsgiver når den mest alvorlige ulykken rammer. - Jeg tror det er viktig å synliggjøre hvor viktig opplæring, risikovurdering og HMS er. I tillegg har du biten med menneskelige reaksjoner, og hvordan man takler en slik situasjon i etterkant. Vi jobber dessverre i en bransje med høy risiko og mange ulykker. Når vi først opplevde noe slikt, så mener jeg det er viktig at vi er åpne om det. Forhåpentligvis kan det også bidra til enda mer fokus på forebyggende tiltak generelt. // Det viktigste er at alle får tilbud om hjelp utenfra, og at det tilbudet blir værende der, sier Ole Jakob Jørgensen. (Foto: Mats Løvstad)