Tekst: Vemund Jensen (2006)
De fleste store norske bedriftene oppfyller ikke regnskapslovens krav om rapportering av arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø, viser en rapport fra ProSus ved Universitetet i Oslo.
ProSus - program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn - har de siste årene utarbeidet en rapport, hvor de ser nærmere på hvordan Norges 100 største firmaer oppfyller sitt samfunnsansvar. Rapporten for regnskapsåret 2004 ble offentliggjort like før jul. Her konkluderer forskerne med at det er stort rom for forbedringer i norsk næringsliv.
- For dårlig
ProSus konkluderer med at bare litt over halvparten av selskapene oppfyller kravet om å rapportere om arbeidsmiljø, omtrent halvparten oppfyller kravet om likestilling, mens bare ti prosent av bedriftene oppfyller lovens krav for miljørapportering. Kun 6 prosent av firmaene oppfyller alle tre kravene. - Vår evaluering er basert på en mild tolkning av regnskapslovens krav, og de svake resultatene viser at de fleste kan forbedre seg. Direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Sigrun Vågeng, mener at selskapene rapporterer for dårlig, hvis det undersøkelsen hevder er korrekt. Sammenlignet med 2003 viser det seg også at det var færre som oppfylte lovens krav om å rapportere om både arbeidsmiljø og ytre miljø i 2004 enn i 2003. ProSus mener at myndighetene også må ta en del av ansvaret for at regnskapsloven ikke følges opp bedre. - Myndighetene har i liten grad fulgt opp kravene med informasjon og veiledning og med tanke på håndheving, skriver de. BP Norge, Cermaq og NCC Construction fremheves som de beste når de tre lovkravene ses under ett. Årsrapportene var ikke det spor bedre. I underkant av halvparten av bedriftene har frivillig tatt med en side eller noen avsnitt om helse- miljø og sikkerhet, miljø og samfunnsansvar. Kun ti bedrifter gjør noe mer enn det. Statoil, Hydro og Statkraft får mest skryt i rapporten. 14 av de 100 bedriftene laget egne rapporter om samfunnsansvar, miljø eller helse-, miljø og sikkerhet for 2004. Her kommer Kongsberg Gruppen og Statoil best ut. Forskerne understreker at rapporten bare tar for seg selskapenes rapporteringsrutiner, ikke hva de reelt sett gjøres. Men som de skriver; det er liten tvil om at det er en sammenheng mellom rapportering og hva som reelt sett gjøres. Dette er ikke Sigrun Vågeng enig i. - Slik vi kjenner den reelle innsatsen er den meget god. Dersom undersøkelsen stemmer, må dette handle om rene formaliteter, sier hun. Arbeidsmiljø nr.1 - 2006
