Tekst: Morten Dahl (2001)
Enkelte norske sykehus har ikke hatt branntilsyn på fire år, viser en undersøkelse om tilsyns- og brannforskriftene ved 11 sentral- og fylkessykehus. Det er Norsk Brannvern Forening som har stått bak undersøkelsen.
Resultatene er gjengitt i foreningens blad Brann & Sikkerhet. Halvparten av sykehusene makter ikke å etterfølge pålegg om brannsikringstiltak, og de fleste sliter med tilårskommen bygningsmasse og trange budsjetter. Det er særlig branntetting, opprettelse av barrierer mot vertikal og horisontal spredning av brann og ikke minst frie rømningsveier det skorter mest på.
Det er stor variasjon mellom sykehusene. Ved fylkessykehuset i Vestfold er det opprettet en egen arbeidsgruppe med flere årlige løpende tilsyn, mens andre ikke har hatt branntilsyn på flere år.
Driftslederne ved de fleste sykehusene opplyser at de har gode rutiner for brannøvelser, men at stor turnover i staben gjør at det er vanskelig å si om alle vet hva de skal gjøre dersom brann skulle oppstå. Ved fylkessykehuset i Vestfold opplyses det om en årlig turnover på 500 mennesker.
Undersøkelsen viser at det er systematiske brudd på tilsyns- og brannsikkerhetsforskriftene, og ingen av driftslederne ved de 11 sykehusene er tilfreds med brannvernsituasjonen.
Ifølge Brann & Sikkerhet vet verken brannsjefen i kommunen eller sykehusledelsen ved fylkessykehuset i Nordfjordeid om hvem som har ansvaret for brannsikringen.
Korridorpasienter synes å være et alvorlig problem ved flere av sykehusene.
Flere av de eldste sykehusene står overfor en fullstendig rehabilitering av bygningsmassen. Enkelte er under vedvarende rehabilitering. Dette medfører ifølge brannvernforeningen store utfordringer for den eksisterende brannsikkerheten.
Fylkessykehuset i Kristiansund får best karakter fem poeng av seks mulige, mens fylkessykehusene i Volda og Nordfjordeid får dårligst to.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.