Blir syke i kontorlandskap

Tekst:  Turid Børtnes (2010) En global studie viser at ni av ti ansatte som jobber i kontorlandskap, mener omleggingen har medført negative konsekvenser både fysisk og psykisk.

Resultatene av studien er publisert i Asia Pacific Journal of Health Management, og gjengitt av NTB og Teknisk Ukeblad. Arbeidstakerne mener de yter mindre i landskap enn da de jobbet på cellekontorer, og svært mange trekker frem negative følger som mer stress og støybelastning, økt risiko for forkjølelse og andre smittsomme sykdommer i tillegg til at mange føler seg under konstant overvåking.

Høyt støynivå

På det fysiske plan er det mange som opplever særlig høyt støynivå som forstyrrende. Andre rapporterer om konflikter med kolleger, at de blir fratatt sjansen til privatliv og de føler at sjefen eller kollegene overvåker dem under arbeidet. Forskerne bak undersøkelsen mener at det bedriftene sparer på å gå over til kontorlandskap, taper de gjennom høyere sykefravær og redusert produktivitet. En av de norske forskerne som har forsket mest på kontorlandskap, Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo, har tidligere kommet til samme konklusjon. Han har pekt på at det er arbeidsgiverne som får de fleste fordelene når enkeltkontorene fjernes og erstattes med åpne landskap.

Må tilpasses

Fostervold har ikke noe i mot åpne løsninger, men mener at det bedriftslederne kan spare på rimeligere lokaler, kan medføre utgifter på andre områder. Han har heller ingen tro på at kontorlandskap fremmer produktivitet og øker kommunikasjonen innad i virksomheten. Dette er ikke dokumentert i forskning. Erfaringene fra store norske virksomheter som har innført kontorlandskap, slik som Telenor og IF forsikring, viser også at det er avgjørende å tilpasse og skreddersy lokalene til dem som skal bruke dem og ikke bare kjøpe en ide fra en arkitekt. De som gjør det, må belage seg på dyre ombygginger. Det er særlig viktig å sørge for støydempende tiltak, skjerming av arbeidsplassene og tilstrekkelig med stillerom og møterom.