Berit Ås' fem hersketeknikker

Berit Ås, tidligere professor i sosialpsykologi, identifiserte allerede på slutten av 70-tallet fem kjente hersketeknikker.

Teknikkene benyttes i politikken, i organisasjons- og arbeidslivet. For det meste av menn overfor kvinner.

Usynliggjøring:

Har du noen gang opplevd ikke å bli sett av møteleder når du ønsker å ta ordet, eller ikke blitt referert, at ingen kommenterer eller følger opp det du sier. Det er ubehagelig å snakke med personer som gir liten respons, de gjør oss usikre, vi vet ikke hvor vi har dem, vi vet ikke om vi når fram i det hele tatt. Det å overse, overhøre og "glemme" er en effektiv måte å hindre deltagelse på.

Latterliggjøring:
  • Men det kan du da ikke mene, lille venn .., etterfulgt av en lettere oppgitt latter. - Ethvert fornuftig menneske vet jo at det der er feil .... Dermed er den debatten avsluttet. Dersom ingen sier vedkommende imot, gir vi signal om at vi godtar den slags opptreden.
Tilbakeholdelse av informasjon:

Viktige avgjørelser tas ofte i uformelle fora. Det kan være i en bar, i badstua eller kanskje på golfbanen. Da er det Kjappfotkameratene eller Gutteklubben Grei som tar styringa. Det er ikke alltid like enkelt for kvinner å få innpass. Eller du blir ikke invitert til møter som har betydning for arbeidet ditt. Det er en velegnet metode for å skape usikkerhet. Å holde tilbake informasjon er en effektiv måte å holde folk kunnskaps- og maktesløse på.

Dobbeltstraff:

Jobber du for mye, går det utover familien, jobber du for lite, går det utover jobben din. Tar du ut et år i svangerskapspermisjon, koster du firmaet penger, gjør du det ikke, tenker du kun på karrieren din og ikke på barnet og familien. Har du et rotete skrivebord, er du ikke i stand til å organisere arbeidet, har du et ryddig skrivebord derimot, har du for lite å gjøre. Samme hva du gjør, like galt er det.

Påføre skyld og skam:

Å påføre kvinner dårlig samvittighet og følelse av utilstrekkelighet er ikke vanskelig. Kvinner har gjerne dårlig samvittighet overfor familien hvor barna skal ha sitt i tillegg til mannen, den eldre generasjon, sjef, arbeidskolleger og venner. Fritiden skal organseres, slik at først og fremst mann og barn får tilfredsstilt sine behov. Kvinner som blir utsatt for fornedring og overgrep får ofte selv skylden for det som har skjedd: Hun ba jo nærmest om det ... Resultatet er at den som blir påført skyld, legger skylden på seg selv.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Mine forventninger til arbeidslivet

07 juli 2025

Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.

Scroll til toppen