Bedriftshelsetjenesten i søkelyset

Tekst: Grethe Ettung (2006)

- Vi har i lang tid forsøkt å få til et bedre samarbeid mellom fastlegene og bedriftshelsetjenesten, sier Odd Bjørnstad, seniorrådgiver ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) vil utrede be­­driftshelsetjenesten (BHT) i Norge. Mye har skjedd siden 2001 da bedriftshelsetjenesten ble utredet forrige gang. IA avtalen har kommet på plass, men effektene av avtalen har latt vente på seg. Av den grunn vil prosjektgruppen som skal utrede bedriftshelsetjenestens roller, ansvar og oppgaver blant annet se på samhandlingen mellom BHT og fastlegene. - Det viser seg ofte vanskelig for BHT å få kontakt med fastlegene og opprette en god dialog, påpeker Odd Bjørnstad. Han refererer til sykmeldingsskjemaet hvor fastlegen skal si noe om pasientens arbeidsfunksjon. Skjemaet skal ligge til grunn for den videre dialogen mellom bedrift, fastlege og BHT.

Kommersialisering Prosjektgruppen skal også se på hva en økt kommersialisering av bedriftshelsetjenesten vil kunne medføre. - Om myndighetene ikke gir gode føringer eller ressurser til BHT som bransje, vil den bli som en hvilken som helst annen bedrift som er avhengig av en viss inntjening, sier Bjørnstad. - Det vil kunne resultere i tjenester som massasje og ulike treningstilbud, som kanskje ikke koster all verden, men som BHT vil kunne levere til alle typer bedrifter. Helsekontroll til de ansatte er det også mange bedrifter som vil ha, men faglig sett har vi lite dokumentasjon på at dette er tjenestenyttig. - Vi tenker oss at myndighetene må stille visse krav til BHT. Derfor må vi vurdere behovet for kvalitetskrav eller en godkjenningsordning rettet mot bedriftshelsetjenesten.