Tekst: Turid Børtnes (2003)
Ansatte i papirmasseindustrien er mer utsatt for å utvikle astma enn gjennomsnittsbefolkningen, viser en studie ved Yrkesmedicinska kliniken (YMK) i Gøteborg.
Gasser slik som klordioksid og svoveldioksid kan virke sterkt irriterende på luftveiene og øke risikoen for å få astma. Tidligere har man vist at enkeltstående tilfeller av svært høye eksponeringer for slike gasser kan utløse sykdommen, men nå er det også påvist en sammenheng mellom astma og flere middels eksponeringer. Mange er utsatt Skadepotensialet er stort, omtrent halvparten av alle papirmassearbeidere i Sverige og også i Canada og USA oppgir at de en eller annen gang har vært utsatt for eksponering for irriterende gasser. Av hundre undersøkte arbeidere ble det konstatert astma hos ni etter slik eksponering. Lege Eva Andersson ved YMK sier til bladet Arbetsliv at dette er svært alvorlig fordi astmaen ofte blir kronisk. Men dersom den blir forårsaket av allergier i arbeidet er muligheten for å bli bra større. Det krever svært grundig forebyggende arbeid og gode rutiner for å unngå utslipp. Andersson presiserer at det ikke bare er massearbeidere som risikerer å bli rammet, også innenfor områder som kjemisk industri og ved rengjøringsarbeid kan de ansatte bli utsatt for farlige gasser. Det er tidligere konstatert en viss økt dødelighet for noen kreftformer ved sulfitt- og sulfatfabrikker, men dette er små tall. Svært mye av dette skyldes tidligere asbestpåvirkning. Forskerne ønsker nå å se på om den økte forekomsten også kan gjelde påvirkninger i dagens arbeidsforhold.
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.