Hvorfor har vi arbeidsmiljøutvalg (AMU) i virksomheter over en viss størrelse? Dette ble lovfestet i arbeidsmiljøloven av 1977, som nå er avløst av arbeidsmiljøloven av 2005. Man så behov for et mer systematisk samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. En del viktige beslutninger som tas i virksomheter, og som sterkt berører arbeidsmiljøet, ble ikke godt nok ivaretatt i samarbeidet mellom arbeidsgiver og vernetjeneste uten å ha et slikt organ.
Arbeidsmiljøutvalget er et overordnet HMS-strategisk samarbeidsorgan, som skal behandle saker opp mot arbeidsmiljø på virksomhetsnivå. Det kan for eksempel være store organisatoriske endringer som følge av oppkjøp av annen virksomhet, sammenslåing av avdelinger mm. AMU behandler ikke spørsmål om hvorvidt slike endringer skal skje, men hvilke påvirkninger de vil kunne medføre i arbeidsmiljøet og tiltak for å bøte på negative virkninger. Utvalget er først og fremst rådgivende, men kan også fatte flertallsbeslutninger når det er nødvendig for å verne liv og helse.
I dagens arbeidsmiljølov er det tydeliggjort at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å drive et systematisk HMS-arbeid, og at dette skal arbeidsgiver gjøre i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Til å ivareta dette trenger virksomheter med mer enn 50 ansatte et arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalget skal normalt ha minst 4 møter i året. Flere møter er anbefalt.
Hvem er det som er med i dette utvalget? Arbeidsgiver og arbeidstakere skal ha like mange representanter. Arbeidsgiver utpeker sine representanter, arbeidstakerne velger sine representanter. Det er viktig å påpeke at hovedtillitsvalgte som ofte sitter i AMU representerer alle ansatte og ikke bare egne medlemmer. Kort sagt, som hovedtillitsvalgt er du "organisasjonsløs" i AMU. Den som er valgt som hovedverneombud er automatisk valgt inn i AMU. Prosessen rundt valg er beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Bedriftshelsetjenesten skal også være representert, uten stemmerett men talerett. Arbeidsgiver selv er vanligvis en av arbeidsgiverrepresentantene. For å sitere forfatteren av boka Arbeidsmiljøutvalget, Arne Bernhardsen: en arbeidsgiver som velger å ikke sitte i sitt eget AMU har abdisert fra HMS-tronen i sin egen virksomhet!
Siden alle arbeidstakere er representert av dette utvalget, er det svært viktig at det skrives referat som er tilgjengelig for alle ansatte.
Hvordan skal arbeidsmiljøutvalget arbeide for å bli det sentrale og dynamiske samarbeidsutvalget som arbeidsplassen har bruk for? Det er et viktig prinsipp at begge parter kan og bør bringe saker inn til AMU. Det er også viktig at sakene kommer i en form og på et tidspunkt som gjør at AMU faktisk kan påvirke planer og beslutninger på arbeidsplassen - altså tidlig nok til at AMU kan påvirke en videre planprosess. Og det blir bedre og mer dynamisk når saker presenteres i en form som inviterer til å diskutere og tenke sammen.
Dette og mer får du vite mer om i Arbeidsmiljøsenterets kurs Arbeid i arbeidsmiljøutvalg. Dette kurset arrangeres som åpne kurs, hvor man melder seg på som deltaker. Men det egner seg også veldig godt som internt kurs for AMU med stedfortredere på de enkelte virksomhetene.
Ta kontakt med oss for et tilbud på kurs@arbeidsmiljo.no
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.
Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.
I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.