Arbeidsmiljøkriminalitet må prioriteres

(2006)

Hvorfor bruker politiet ekstremt lang tid på å etterforske arbeidsmiljøkriminalitet? Er et dødsfall i arbeidslivet mindre viktig enn et dødsfall som følge av annen forbrytelse? Riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn påpekte allerede i 1996 at arbeidsmiljøkriminalitet skulle være et prioritert område. Lite har skjedd, og 10 år etter har nåværende riksadvokat Tor Aksel Busch, Politidirektoratet og sentrale politiske myndigheter gitt nye signaler om en slik opprioritering. En reportasje i dette nummeret av Arbeidsmiljø viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid de siste fire årene har vært i overkant av 350 dager. På det verste, i 2004, brukte politiet i gjennomsnitt 422 dager på saksbehandlingen. I fjor brukte politiet 371 dager. Det er nesten tre ganger så lang behandlingstid som for oppklarte forbrytelse generelt, hvor politiet i samme fireårsperiode brukte 140 dager. I oktober 2002 var det en dødsulykke på Kampen skole i Oslo. Først 864 dager etter ulykken falt det dom i saken. Det er nesten to og et halvt år, og den lange tiden er selvfølgelig en stor ekstrabelastning for alle involverte parter. En forklaring på den lange behandlingstiden er at to instanser; Arbeidstilsynet og politiet, skal etterforske arbeidsulykker. En slik samordning er ikke alltid like enkel, og kan naturligvis føre til litt for mye byråkrati. Men Arbeidstilsynet melder at saksbehandlingen ved ulykker på arbeidsplasser er kraftig effektivisert, og at regionkontorene nå bruker i gjennomsnitt tre måneder på sine rapporter. Det er en positiv utvikling, men innebærer også at det er politiet som utgjør flaskehalsen når det gjelder å få sakene ferdig etterforsket. I 2005 døde 48 mennesker i arbeidsulykker. Langt fra alle er forårsaket av kriminelle forhold, men alle arbeidsulykker skal granskes for å finne årsaksforholdene. Både de som rammes, de pårørende, arbeidsgivere og arbeidskolleger har krav på å få innsikt i hva som faktisk har skjedd når ulykken først er ute. Politiet må derfor ta til seg signalene om å få fart saksbehandlingen. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006