Tekst: Arve Lie (2003)
Bedriftshelsetjenesten i Norge har vært utredet en rekke ganger. Nå skal Arbeidslivslovutvalget si sitt - blant annet om utvidelse av bransjeforskriften, sertifisering av BHT og særlige støtteordninger for de minste bedriftene med hensyn til det å ha BHT.
Innstillingen kommer i desember 2003. Ryktene om at man nok en gang ikke klarer å bestemme seg florerer - og bekymrer.
Bransjeforskriften
Denne sier hvilke virksomheter som plikter å ha BHT. De fleste forventer en utvidelse av bransjeforskriften. Offentlige virksomheter som skoler og sykehus rapporterer om høyt sykefravær og store arbeidsmiljøproblemer, men plikter foreløpig ikke å ha BHT. Det hadde vært en fin signaleffekt om myndighetene gikk i bresjen og påla også offentlig virksomhet å ha BHT.
Sertifisering
Ønsket om en sertifisering av BHT er kanskje det viktigste. Fagsekretariatet for BHT får regelmessige henvendelser fra folk som ønsker å starte "alternativ BHT". Aromaterapeuter, massører og andre ringer for å få bekreftet at de ikke må gjennom noen godkjenning for å starte BHT-virksomhet. Vi forteller selvsagt om regelverket, bl.a. forskrift for verne- og helsepersonale og retningslinjer for hva som anses som god BHT-praksis, men så lenge det ikke er noen formell godkjenning man må gjennom, oppfatter mange av disse det som "fritt fram". Seriøse BHT sier at de opplever konkurransen fra disse "alternative" ordningene som både frustrerende og plagsomme. Solide fagpersoner i BHT forteller at de nå er grundig lei av å skulle forklare bedriftene gjentatte ganger hva som er god BHT, og de etterlyser en godkjenningsordning. Noen sier til og med at "blir det ikke en godkjenningsordning nå, så gidder vi ikke mer". Arbeidstilsynet har nå på oppdrag fra departementet utredet mulighetene for en godkjenningsordning. Den viser at dette kan gjøres enkelt og ubyråkratisk til en kostnad på ca. 1% av BHTs omsetning per år. Godkjenningen kan settes bort til et godkjenningsbyrå, for eksempel Norsk Akkreditering, slik at myndighetene ikke behøver ha befatning med selve godkjenningen. BHT ønsker selv denne "merbelastningen" og myndighetene og partene i arbeidslivet bør støtte opp om dette kravet som betyr at man kvalitetssikrer BHT og slipper at det kastes bort penger på ordninger som ikke holder mål.
Småbedriftene
Selv om mange av disse plikter å ha BHT, har mange likevel valgt å ikke ha det. Dette får sjelden konsekvenser fordi myndighetene i praksis ser gjennom fingrene med dette. Problemet med småbedrifter og BHT er ikke typisk norsk. Situasjonen er lik i de fleste land. Noen land som har laget økonomiske støtteordninger for småbedriftene, som for eksempel Tyskland og Østerrike, har et godt stykke på vei fått til noe. Mye tyder derfor på at økonomiske støtteordninger er nødvendig. Vi håper derfor at myndighetene vil vedta slike støtteordninger. Om så skjer gjenstår å se.
Sertifisering er viktigst
Spørsmålet om godkjenningsordning for BHT er altså en av de tingene som Arbeidslivslovutvalget holder på med i disse dager. Uten en godkjenningsordning NÅ er det liten vits i å utvide bransjeforskriften for hvem som skal ha BHT. Det heller ikke noen vits i å innføre økonomiske støtteordninger uten å sikre at kvaliteten på ordningene holder mål. I disse dager er det, paradoksalt nok, Rikstrygdeverket som ser ut til å ønske sertifisering sterkest. De ser både at BHT har en svært viktig rolle i arbeidet med et Inkluderende Arbeidsliv (IA) og ønsker en sertifisering av BHT fordi de ikke ønsker å betale ut refusjon for IA-arbeid til BHT som ikke holder mål. Jeg håper derfor at Arbeidslivslovutvalget er seg sitt ansvar bevisst. Jeg forstår at det kan være vanskelig å bestemme seg. Men en mangel på besluttsomhet nå vil være en "trøkk i trynet" på alle de BHTer som ønsker å jobbe ordentlig og kan både ramme IA-arbeidet og sette BHT flere år tilbake. Og det er det vel ingen som ønsker?
