Arbeidsklær for ekstreme yrker

Tekst: Vemund Jensen (2006)

På SINTEF Helse i Trondheim utvikler og tester de klær som skal beskytte og hjelpe folk i de mest ekstreme yrkene. Både helikopterflygere, fiskere og politi har en sikrere og mer behagelig hverdag takket være arbeidet her.

Produktutvikler Jarl Reitan banker lett på døren, og stikker innom med en pakke stoff han gjerne vil vise fysiolog Hilde Færevik. - Dette er et såkalt faseendringsmateriale som skal kunne kjøle ned kroppen mest mulig optimalt, forklarer han. Vi kjenner på det tynne, hvite stoffet og merker at, jo da, det føles faktisk godt og kaldt. Kanskje dette er fremtidens stoff for kjølende arbeidsbekledning.

Frem og tilbake Det er slik de jobber på SINTEF Helses arbeidsfysiologiske avdeling, fysiologer og produktutviklere i nært samarbeid. Stort sett på oppdrag fra produsenter, leverandører eller spesifikke yrkesgrupper som ønsker hjelp til å teste eller utvikle og forbedre arbeidsklær de har. Noen ganger begynner de prosessen med å intervjue brukerne av arbeidsklærne om deres erfaringer og ønsker. Fysiologen bidrar med kunnskap om hvordan kroppen fungerer og hvilken beskyttelse den har behov for, mens produktdesigneren kjenner til alskens stoffer med alle mulige forskjellige egenskaper som han eller hun raskt kan sy sammen til en prototype. Denne prøven tar så fysiologen med seg på SINTEFS arbeidsfysiologiske laboratorium for testing av beskyttelse mot blant annet varme, kulde, fuktighet og vind. Og slik kan det gå i en runddans med tester, diskusjoner og sammensying av nye prototyper inntil fysiologen, produktdesigneren og kunden sammen er enige om at løsningen er optimal. - Hvis vi ikke klarer å lage klær med god brukerkomfort, vil ikke folk bruke dem. Og hvis klærne på en eller annen måte er for varme eller kalde, klager alle. Slitestyrke er også viktig, spesielt for dem som er ansvarlig for innkjøp av klærne. Det er et kompleks bilde, fra hensyn til komfort på den ene siden til å lage klær som redder liv, sier Færevik.

Nytt laboratorium Den arbeidsfysiologiske laben er sentral i arbeidet. Færevik og Reitan viser meg rundt. I Teknobyen, hvor SINTEF har kontorer, bygger de for øyeblikket opp en helt nytt laboratorium. Nå er det hele bare et salig rot av kabler og rør og stressede montører, men dette skal bli Norges første laboratorium med offisiell godkjenning fra Norsk akkreditering, et viktig kvalitetsstempel for de som utfører tester av arbeidsklær og overlevingsutstyr. Et arbeidsfysiologisk laboratorium er et klimarom og et basseng, hvor man kan regulere temperatur, fuktighet og vind. Så måler man for eksempel hvor godt arbeidsklærne isolerer, i hvilken grad de slipper ut varme, transporterer fuktighet og hvor god flyteevne de gir. I tillegg gjør forskerne feltmålinger. De drar ut på folks arbeidsplasser med lett bærbart utstyr og sjekker hvordan arbeidsklærne fungerer ute i det virkelige livet. Resultatet kan for eksempel være funn om at en fiskeoppdretter behøver mer isolerende tøy enn en fisker, siden førstnevnte har et mer stillestående arbeid og dermed produserer mindre varme selv.

SmartWear I dag har den arbeidsfysiologiske avdelingen her syv ansatte. Tidligere var navnet Ekstreme arbeidsmiljø, kanskje mer treffende, med tanke på at de opp gjennom årene både har hjulpet kirurger, fiskere, forsvaret, brannmenn, helikopterpiloter og oljearbeidere offshore med bekledningen. Til politiet utviklet de en ny MC-drakt mens både oppdrettsnæringen og forsvaret ble kledd opp fra innerst til ytterst. Et nytt satsingsområde hos SINTEF er SmartWear, som både innebærer intelligente tekstiler og bekledning med innebygd teknologi. Det kan være klær med innebygde sensorer som registrerer kroppens temperatur og puls, slik at for eksempel en brannmann kan overvåke sin egen fysiske tilstand og trekke seg ut fra flammene før konsentrasjonssvikt gjør jobben farlig. Sensorer kan også kobles mot materialer. Hvis sensorene registrerer lave temperaturer på hudoverflaten en kald vinterdag, kan de gi materialene i klærne beskjed om å utvide seg, for å varme bedre. - Det er ingen som har løst alle de teknologiske utfordringene på dette området ennå, og fremdeles foregår det meste av utviklingen av slike klær i laboratorier. Men at klærne kan være tilgjengelig for salg innen ti år, tror jeg er realistisk, for internasjonalt legges det ned et enormt arbeid på området, sier Hilde Færevik. Arbeidsmiljø nr. 1- 2005