I følge Sandmanutvalget skal en funksjonsvurdering gi svar på funksjonsevne i forhold til arbeid og hva som skal til for at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid. Dette er en ganske formålsrettet definisjon som skal bidra i prosessen til et Inkluderende Arbeidsliv (IA). En rekke verktøy for funksjonsvurdering ble vurdert under konferansen. Setting til funksjonsvurdererne er svært viktig. Det er forskjell på å si ja eller nei til uføretrygd og det å skulle bidra til en god attføringsprosess. Utviklingen av funksjonsvurderingsverktøy i uføretrygdspørsmålet er kommet mye lengre i land som Nederland og England enn i Norge. I Norge brukes fortsatt stor grad av legeskjønn, mens de nevnte land har lagt mer vekt på objektive kriterier. Målet er både å begrense adgangen til trygd samt et slags rettferdighetsperspektiv.
Funksjonsvurdering i BHT-perspektiv
Perspektivet for bedriftsintern attføring er annerledes. Finsk BHT har siden tidlig på 1980-tallet vært opptatt av begrepet "work ability" og brukt en index som er utviklet av det finske arbeidsmiljøinstituttet. På konferansen presenterte professor Ilmarinen sin indeks som nå også foreligger i norsk utgave, Arbeidsevneindeks (AEI). Øverby Helsesportsenter har testet indeksen på en del bedrifter i Gjøvikregionen sammen med lokale BHT, og erfaringene er positive. Den ansatte skal selv besvare spørsmål om nåværende arbeidsevne sammenlignet med da den var på sitt beste, arbeidsevne i forhold til jobbkrav både fysisk og psykisk, aktuelle helseplager/diagnoser, anslått yrkeshemning pga sykdom, sykefravær siste året, egen oppfatning av om han/hun klarer å arbeide om 2 år og om psykiske ressurser som evne til å glede seg over daglige gjøremål, aktivitet, vitalitet og tro på fremtiden. Det tar ca 10-20 minutter å fylle ut skjemaet som kan danne grunnlag for en funksjonsvurderingssamtale med BHT.
Ikke bare screeningverktøy
Som screeningverktøy kan det med fordel brukes på yrkesgrupper som er særlig utsatt for å måtte forlate arbeidslivet tidlig. Det er også brukbart som samtalegrunnlag for personer som allerede har falt ut av jobb. Metoden har god validitet og reliabilitet, og skjemaet er enkelt å bruke. Noen vil kanskje hevde at svarene er i for stor grad basert på arbeidstakers subjektive vurdering i motsetning til objektive funksjonskrav som "hvor mange meter kan du gå, hvor mange kg kan du løfte, kan du vaske gulv" osv. Men det er faktisk vist at det er slike vurderinger foretatt av den ansatte selv som har størst prediksjonsverdi mht det å falle ut av jobb.
Mye hjemmesnekret i bruk
På STAMI er vi i gang med en undersøkelse om BHTs rolle i arbeidet med Inkluderende Arbeidsliv. Foreløpige data kan tyde på at de fleste verktøy som brukes er hjemmelagde, med de begrensninger som dette innebærer fra en metodologisk synsvinkel. Her kan AEI utvilsomt dekke et behov. Andre verktøy som kan være aktuelt å se nærmere på er Workers Role Interview (WRI) og Work Environment Impact Scale (WEIS). Begge er under oversettelse til norsk.
Positiv omtale av AEI
AEI fikk positiv omtale under konferansen, og er et verktøy som BHT i Norge bør vurdere å bruke i IA-arbeidet. Arbeidsheftet, som er oversatt til 20 språk(!), kan virke omfattende ved første øyekast med sine 38 sider, men bare 4 av disse er selve verktøyet. Resten er å betrakte som en instruksjonsbok med henvisning til litteratur. Flere BHT miljø har uttrykt positiv interesse for å prøve ut AEI, som er basert på non-profit prinsippet. Så får vi se om programvareleverandører som Profdoc og GAIA vil gjøre verktøyet tilgjengelig via sine BHT-journalprogrammer. Interesserte kan henvende seg til Øverby Helsesportsenter,
http://www.overby.no/, for bestilling og nærmere informasjon. Hvis det er ønske om ytterligere fordyping, har Arve Lie utarbeidet en omfattende litteraturliste. Kontakt Arve Lie eller redaksjonen i Arbeidsmiljø hvis det er ønske om å få kjennskap til litteraturlisten. Spørsmål til Arve Lie kan sendes til: arve.lie@stami.no
