Arbeider med søster- tidsskrift i Litauen

Bladet Arbeidsmiljø kan få et søstertidsskrift i Litauen. En delegasjon fra Litauen, som var på studietur i Norge i høst, besøkte flere etater og institusjoner som arbeider med arbeidsmiljø, blant annet Arbeidsmiljøsenteret.
Tekst: Turid Børtnes (2005)
Bladet Arbeidsmiljø kan få et søstertidsskrift i Litauen. En delegasjon fra Litauen, som var på studietur i Norge i høst, besøkte flere etater og institusjoner som arbeider med arbeidsmiljø, blant annet Arbeidsmiljøsenteret.
Hensikten med besøket var å orientere seg om hvordan forskjellige institusjoner driver dette arbeidet i Norge og om det vil være mulig å lage et tidsskrift om arbeidsmiljø i Litauen. Sivilingeniør Albrecht Eika (83), som i mange år hadde en fast spalte i Arbeidsmiljø og også har gitt ut eget tidsskrift om bruk av kraner og andre løfteinnredninger, er en pådriver i dette arbeidet. Han er også blitt litauernes kontaktperson i Norge når det gjelder arbeidsmiljø. Mangler det meste Eika er blitt opptatt av forholdene i Litauen etter tidligere turer til Østersjø-landet. Der har han blant annet hjulpet mangelfullt utstyrte skoler med nødvendige hjelpemidler og også hjulpet en institusjon for psykisk utviklingshemmede med å organisere enkelt skogsarbeid for de mannlige beboerne og bygge opp et lite verksted. Felles for disse institusjonene er mye god vilje, men svært dårlig økonomi. For noen år siden engasjerte han seg på sitt eget fagfelt og tok kontakt med det litauiske arbeidstilsynet og andre fagpersoner på området. - De var svært interessert i hvordan vi jobber med arbeidsmiljø i Norge. Jeg har blant annet snakket med sjefen for teknisk avdeling og har senere kunnet bistå med faglig hjelp og utgivelse av en håndbok om miljø og sikkerhet innen bygg- og anleggsbransjen. Den kom ut for et par år siden. Litauen er et land som mangler mye av det vi i Norge tar som en selvfølge, blant annet økonomiske muligheter til å sette i verk tiltak for et bedre arbeidsmiljø. Eget tidsskrift Kontaktene i Litauens hovedstad, Vilnius, resulterte i at en delegasjon på tre personer kom til Norge i høst på en studietur med besøk blant annet i Direktoratet for arbeidstilsynet og ved noen av Arbeidstilsynets distriktskontorer, Arbeidsforskningsinstituttet, i en vernet bedrift og i Arbeidsmiljøsenteret. Delegasjonen besto av en representant fra universitetet i Vilnius, det litauiske arbeidsdepartementet og en ingeniør som jobber som kran-inspektør for myndighetene. Eika kan opplyse at etablering av et eget tidsskrift om arbeidsmiljø har vært diskutert i arbeidsdepartementet i Litauen tidligere uten at det den gang lyktes å få det til. Men nå ønsker de å støtte et nytt forsøk. Faglig kvalitet For å sikre den faglige kvaliteten på bladet, kommer redaksjonen til å knytte til seg støttespillere med faglig bakgrunn, blant annet fra yrkeshygienisk institutt i Vilnius. Hvis det går som Eika håper og tror vil bladet, som har fått det foreløpige navnet "Risika ir sauga" (Risiko og sikkerhet), være den første byggesteinen i et prosjekt for å lage et litauisk arbeidsmiljøsenter. Albrecht Eika vil ha minst mulig snakk om egen innsats. Han mener tvert i mot at han er heldig som får lov til å gjøre noe for å hjelpe andre, særlig på et område der han har vært sterkt engasjert hele sitt yrkesaktive liv. Arbeidsmiljø nr. 7- 2005

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen