Allierte i kampen mot klimaendringene

Tekst: Turid Børtnes (2008)

Dette var miljø- og utviklingsminister Erik Solheims oppfordring til de fremmøtte da Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) presenterte sin klima- og miljøpolitiske strategi på et åpent møte tidligere i sommer. Solheim la vekt på at hele verden kommer til å måtte takle konsekvensene av klimautfordringene i tiden som kommer, selv om det vil gå verst ut over de landene som har minst skyld i utviklingen, det vil si landene i Afrika og Asia. - Tror vi klarer det Det er mulig å gjøre noe for å snu utviklingen. Solheim fortalte at han selv har en usvikelig tro på menneskenes evne til å gjøre de riktige tingene når de må. De fleste statsledere vet også hva som må gjøres, men de er ikke enige om hvem som skal betale regningen. Miljø- og utviklingsministeren la ikke skjul på at det er en del usikkerhet rundt disse spørsmålene, likevel har FNs klimapanel kunnet samle seg om felles forslag på det klimapolitiske området. Det er i hvert fall ingen tvil om at større klimaendringer representerer et enormt konfliktpotensial for hele verken, også her nord. - Vi kan ikke lenger innbille oss at vi i den vestlige verden kan sette dagsorden for resten av menneskeheten. Bare to av de øvrige landene, India og Kina, representerer 40 prosent av hele jordens befolkning, og de vil også være med å bestemme. Norges rolle Men når det gjelder teknologi, er det land som USA, Japan, Tyskland og Norge som er toneangivende. Solheim pekte på fire viktige områder der Norge kan utrette noe. Det gjelder shipping, der er vi den femte største nasjonen i verden. Det vi gjør innenfor dette området vil bli lagt merke til. Karbonfangst og lagring er et annet svært viktig område. Kull er verdens viktigste energikilde, så kommer olje og gass. Vi må mer over på solenergi og andre alternative varmekilder, men det vil ta tid. Nedhugging av regnskogen står for en femtedel av alle utslipp. Dette er et svært vanskelig felt, men det må bli økonomisk fordelaktig å la være å hugge skog, sa Solheim som minte tilhørerne på at både Europa og USA har hugget ned nesten all skog på egne områder. Som et land med betydelige interesser i Arktis og Antarktis har Norge store forpliktelser i disse områdene, som har enorm betydning for klimautviklingen på jorden. - Bruk innflytelsen YS-leder Tore Eugen Kvalheim var stolt av organisasjonens klima- og miljøpolitiske strategi, som ble presentert på møtet og overrakt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. - Vi har over 210.000 medlemmer som har stor innflytelse som forbrukere og på sine arbeidsplasser. Både som privatpersoner og organisasjon kan vi gjøre mye. Dette må vi utnytte. Vi må se på arbeidsplassene våre og hvilke tiltak som kan settes i verk der for å forurense og forbruke mindre. Det samme gjelder bransjene vi jobber innenfor. Vi må også stille krav til politikerne. Kvalheim var klar på at et klimapolitisk arbeid vil påvirke arbeidsplassene positivt, og det representerer ingen trussel mot faglige rettigheter. YS sentralt kjøper klima­kvoter og har vedtatt å gjennomføre en sertifisering som miljøfyrtårn. Nå gjenstår blant annet å overbevise de 22 tilsluttede forbundene om å følge etter.