Tekst: Morten Dahl (2000)
Ved utgangen av mars i år var hele 9,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uførepensjonister. Det betyr at nærmere 273.000 mennesker mottok uførepensjon fra folketrygden. Det er 10.617 flere enn på samme tidspunkt i 1999.
Det er tall fra Rikstrygdeverket som viser den lumske utviklingen. Selv om økningen i antall nye uførepensjonister første kvartal i år er noe lavere enn for samme periode i fjor advarer etaten mot utviklingen.
Antall uførepensjonister vil fortsette å øke fram til 2010 når de store etterkrigskullene vil begynne å gå over til alderspensjon.
57 prosent av uførepensjonistene er kvinner, og ved siden av muskel- og skjelettlidelser er psykiske lidelser nå det vanligste for uførepensjonistene. De aller fleste er over 50 år.
Uførepensjon koster det norske samfunnet dyrt. Bare i første kvartal i år, ble det utbetalt hele 7,3 milliarder kroner i uførepensjon, og det er 8 prosent mer enn samme for kvartal året før. Økningen skyldes ikke bare at det blir flere uføre, men også at grunnbeløpet økte 1. mai 1999, og at flere har rett til tilleggspensjon.
Antall nye uførepensjonister i perioden 31. mars 1997 til 31. mars året etter var på 33.290. I neste 12-månedersperiode var antallet 33.551, mens antall nye uførepensjonister siste året var på 32.304.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?
Vold, trusler og utagerende atferd er en realitet for mange ansatte innen skole, helse, omsorg og andre brukerrettede yrker. Hvordan kan arbeidsgiver redusere risikoen, ivareta de ansatte og samtidig sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø?
Når vi snakker om folkehelse, tenker de fleste på legekontoret, treningssenteret eller kommunens frisklivstilbud. Arbeidsplassen blir sjelden nevnt i samme åndedrag, til tross for at voksne tilbringer en betydelig del av sine våkne timer på jobb. Nettopp derfor representerer arbeidslivet en av de viktigste, men samtidig mest undervurderte arenaene for å fremme god folkehelse.