Presentasjoner fra Arbeidsmiljøkongressen 2026
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Tekst: Grethe Ettung (2009)
- Kols vekker fremdeles skam, angst og skyldfølelse hos mange pasienter, sier Håkon Lasse Leira, overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim.
Onsdag 18.november var Verdens kolsdag, og Nasjonalt kolsråd inviterte til seminar. Leder Olav Kåre Refvem fastslo at over 200.000 nordmenn over 18 år har utviklet kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og mange vet ikke at de er rammet. - Både pasienter og helsepersonell har lett for å overse symptomene i en tidlig fase, påpekte Refvem.
Kols kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig "trange" slik at det er tungt å puste. Dette fører til økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. Når vante aktiviteter blir et slit på grunn av dårlig pust, har ødeleggelsen av lungene pågått i flere år. Det ødelagte lungevevet kan ikke bygges opp igjen. Sykdommen skyldes hovedsaklig røyking. - 10 til 15 prosent av dem som røyker utvikler kols. Det høres kanskje ikke mye ut, men det kan sammenlignes med russisk rulett, så jeg ville ikke ha begynt, konstaterte Refvem. Nærmere 1.400 mennesker dør årlig på grunn av kols. I 2007 gikk flere hundre demonstranter fra Landsforeningen for hjerte og lungesyke i demonstrasjonstog til Stortinget med krav om bedre rehabilitering for kolspasienter. (Foto: Heiko Junge, Scanpix )
Manuela Ramin Osmundsen, leder for Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon (SOHEMI), er opptatt av at regjeringens "Nasjonal strategi for KOLSområdet 2006 - 2011", gjelder for alle. - Helsevesenet må ha som mål og møte pasientene der de er. Vi ser at minoritetsbefolkningen har ulik helse fra majoritetsbefolkningen. Spørsmålet er hvordan vi skal treffe disse. - Vi må synliggjøre konsekvensen av dårlig helse, jobbe forebyggende og inkluderende, øke kunnskapen og bevisstheten rundt helsespørsmål, og involvere minoriteter som innbyggere, pasienter og pårørende. Vi må ta minoritetsbefolkningen med inn i styrer og råd, fastslo Ramin Osmundsen.
Inga Cecilie Sørheim, stipendiat ved Universitetet i Bergen, har forsket på kols, genetikk og kjønnsforskjeller. - Genetikkforskning i tilknytning til kols bidrar til kliniske forbedringer og bedrede angrepspunkt for medisinene. Forskningen medvirker til en mer skreddersydd behandling for den enkelte pasient, hevdet Sørheim. Tidligere var det flest menn som fikk kols, men dette er i ferd med å endre seg. Antallet kvinner og menn som røyker daglig er omtrent likt, og det er like mange av hvert kjønn som dør av kols. - Men flere studier viser at kvinner får dårligere lungefunksjon enn menn med samme røykehistorie, påpekte Sørheim.
Allmennlege Anders Østrem, ved Grensdalen Legesenter i Oslo, ønsket seg like mye oppmerksomhet rundt kols som det svineinfluensaen har fått. - 150.000 mennesker står uten diagnose, og dødsfall som skyldes kols er stigende. God medisinsk behandling er avhengig av riktig diagnose. En enkel pusteprøve, spirometri, for å måle lungefunksjonen er det som skal til. - Legene skal tilby dokumentert behandling, og følge opp med motiverende samtaler. Det gir best effekt, sier Østrem, som ønsker seg større innsats på det forebyggende området.
Her vil vi fortløpende legge ut presentasjonene fra årets kongress.
Kan det du opplever i møter si mer om arbeidsmiljøet enn medarbeiderundersøkelser? Seniorkonsulent Nina Berg har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år og mener møter er en av arbeidslivets viktigste arenaer.
De fleste virksomheter har et HMS-system, dokumenterte HMS-rutiner og internkontroll på plass. Likevel opplever mange at det systematiske HMS-arbeidet ikke gir ønsket effekt. Hvordan kan du vite om HMS-systemet faktisk fungerer, etterleves og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø?