Tekst: Turid Børtnes (2002) - Det er et paradoks at eldre arbeidstakere blir presset ut av arbeidslivet når utviklingen innen befolkningen viser at vi trenger all den arbeidskraft vi kan få i fremtiden, sier Randi Bjørgen, leder for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). YS foreslår nå at Norge innarbeider et EU-direktiv mot aldersdiskriminering i norsk lovgivning.
Bjørgen, som var tilstede på Senter for seniorpolitikks presseseminar om aldersdiskriminering er ikke overrasket over resultatene fra MMIs undersøkelse som viste at eldre arbeidstakere blir diskriminert og at det er stor forskjell på holdningen til eldre hos arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette er et tema YS hadde hatt på dagsorden lenge.
- Mer fleksibilitet - Arbeidsmarkedet lekker i begge ender, de fleste går senere ut i arbeidslivet på grunn av utdannelse og mange eldre forlater jobben før ordinær pensjonsalder. Særlig i offentlig virksomhet er det et problem at stadig flere eldre tilbys "pakkeløsninger" for å gå av tidlig, mener Bjørgen. Hun etterlyser flere virkemidler for å stoppe denne utviklingen, særlig større grad av fleksibilitet i forhold til eldre arbeidstakere og dagens pensjonssystem som YS ønsker å beholde. Ved å stimulere til deltidsavgang i stedet for full avgang vil langt flere eldre arbeidstakere bli fristet til å fortsette lenger i jobben.
- Inn i loven Arbeidsgiverne må også se på sine egne holdninger og fordommer når det gjelder eldre arbeidskraft. Det heter at det er dyrt å ansette eldre på grunn av pensjonsordningene, men det kan bli mer enn oppveid av å få en person med høy kompetanse og mye livserfaring. Bjørgen nevnte som eksempel egen organisasjon, hvor de har ansatt en personalsjef på nærmere 60 år, med svært positive erfaringer. YS ønsker å være en pådriver for å få innarbeidet EU-direktivet mot aldersdiskriminering i norsk lovgivning. Dette vil være en måte å få seniorpolitikken opp på den politiske dagsorden, mener Bjørgen. Dette direktivet, som forplikter medlemslandene til å bekjempe aldersdiskriminering, skal være innlemmet i samtlige EU-lands nasjonale lovgivning innen utgangen av 2006. Forbundslederen vil at regjeringen skal sette ned en kommisjon for å utrede problematikken rundt diskriminering av eldre både på arbeidsmarkedet og ellers i samfunnet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?