Yrkesskade av arbeidsforurensning

En kvinne som hadde pådratt seg en alvorlig lungesykdom etter å ha arbeidet 19 år ved en sykkelfabrikk er tilkjent full yrkesskadeerstatning til tross for at hun hadde røykt siden hun var femten år, og også har en viss arvelig risikofaktor for slik sykdom.

Tekst: Turid Børtnes (2000)

En kvinne som hadde pådratt seg en alvorlig lungesykdom etter å ha arbeidet 19 år ved en sykkelfabrikk er tilkjent full yrkesskadeerstatning til tross for at hun hadde røykt siden hun var femten år, og også har en viss arvelig risikofaktor for slik sykdom.

Kvinnen ble utsatt for etsende og lokalirriterende stoffer, blant annet PVC-, lodderøyk og andre lungeskadelige stoffer i arbeidet sitt. Etter hvert utviklet hun en kronisk alvorlig lungesykdom, skriver Tidsskrift for Den norske lægeforening

Saken var først til behandling i Rikstrygdeverket som fant at bare en tredel av sykdomsutviklingen kunne skyldes eksponering i arbeidet. Men saken ble anket og Trygderetten kom til at verken arvelige faktorer eller røyking var så dominerende årsaker at de kunne tillegges vekt. Yrkeseksponeringen var ikke kortvarig eller bagatellmessig og kvinnen fikk derfor erstatning. Røykingen var relativt moderat, det er opplyst at kvinnen på det meste røykte seks til åtte sigaretter om dagen.

Kvinnen fikk tydelige symptomer på alvorlig lungesykdom da hun var bare 46 år gammel. Fire år senere fikk hun full uførepensjon.

Rikstrygdeverket mente at kvinnens arvelige disponering for lungesykdom, spesielt i kombinasjon med langvarig røyking, ga betydelig risiko for utvikling av alvorlig sykdom. Hun ville derfor antagelig ha fått lungeplager uansett, uten å ha vært utsatt for skadelig stoffer i jobben.

Men dette var ikke Trygderetten enig i. De vurderte hennes arbeidsforhold fra hun begynte ved sykkelfabrikken til hun ble syk og fant at den eksponeringen hun hadde vært utsatt for var tilstrekkelig til å utvikle en slik lungelidelse som kvinnen hadde fått.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen