Tekst: Grethe Ettung (2009)
- Seks av ti arbeidstakere har opplevd vold eller trusler, eller både vold og trusler om vold, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund.
Det viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo. 750 personer som arbeider med psykisk utviklingshemmede på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner er med i undersøkelsen.
Manglende kunnskap - 22 til 23 prosent har opplevd dette flere ganger i uken de siste tolv månedene, opplyser Fafo-forsker Jørgen Svalund. Årsakene til vold og trusler om vold er utagerende atferd hos brukerne (76 prosent) og sykdom eller lidelse hos brukerne (65 prosent). Mangel på grensesetting fra de ansattes side, lav bemanning og manglende kunnskap og kompetanse gjør ikke situasjonen bedre. 58 prosent av arbeidstakerne svarer at de har fått opplæring i å forebygge eller takle voldelige eller truende personer og situasjoner, mens hele 28 prosent sier de mangler kunnskap og kompetanse på dette området. - Det tyder på at arbeidsgiver ikke gjør nok om arbeidsmiljøloven skal følges. AML legger vekt på at arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risiko, og sette inn tiltak som kan redusere risiko for vold og trusler om vold. Allikevel ser vi at det ikke settes av nok ressurser knyttet til bemanning, til intern kommunikasjon, samtale og opplæring, hevder Svalund.
Tiltak som gir trygghet - Trening på samhandling og kommunikasjon på den enkelte arbeidsplass, samt det å være bevisst og forberedt på situasjoner som kan oppstå, er tiltak som gir større trygghet. I tillegg vil økt bemanning gi personalet mer tid til den enkelte bruker, slik at brukerne blir tryggere, påpeker Svalund. Ifølge rapporten svarer 63 prosent av arbeidstakerne at det finnes retningslinjer knyttet til hva som skal gjøres dersom noen utsettes for vold. Imidlertid oppgir 14 prosent at de ikke har slike retningslinjer, og 20 prosent vet ikke. Svalund anbefaler risikokartlegging av arbeidsplasser, og en handlingsplan med konkrete mål for å gjøre arbeidsplassen tryggere. Det å sette av tid til å diskutere hvordan personalet skal forholde seg til vold og trusler, vil redusere følelsen av utrygghet.
Må stille krav Trusler utgjør også en del av hverdagen for personalet. Nærmere 80 prosent trues med at nær familie skal skades, og nær halvparten trues med fysisk skade på egen person på fritiden. Vold og trusler om vold kan få store konsekvenser for de arbeidstakerne som rammes. Mange får fysiske og psykiske plager. 10 prosent har hatt sykefravær som helt eller delvis skyldes vold eller trusler om vold, mens 13 prosent ønsker å slutte i jobben. - Vold og trusler har store omkostninger for den enkelte arbeidstaker, for arbeidsgivere og for samfunnet, understreker Svalund, og etterlyser verneombudenes rolle, som han mener ikke er sterk nok. Kun 32 prosent kontakter verneombudet når de utsettes for vold eller trusler om vold. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere så langt det er mulig beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Svalund mener at arbeidsgiverne i liten grad strekker seg så langt de kan for å redusere risikoen for vold. Han oppfordrer både Arbeidstilsynet, verneombud og tillitsvalgte om å stille krav overfor arbeidsgiverne.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?