(2004)
Den svenske arbeidsgiverforeningen Almegas har begynt å få en ny type spørsmål fra sine medlemmer. Spørsmålene handler om hvordan bedriftene kan si opp de som er syke, og det er også stadig flere spørsmål om hva det er mulig å spørre om ved ansettelsesintervjuer.
Det er den svenske avisen Dagens Nyheter som melder dette, og arbeidsmiljøekspert Marie Silfverstolpe i Almegas kommenterer situasjonen slik: - Når jeg snakker med mine kolleger på ulike plasser i landet, er bildet omtrent det samme overalt. Og hennes kollega Jonas Milton følger opp på denne måten: - Den kjennes ubehagelig, men det virker som om bedriftene har begynt å "rense i systemet". Langtidssykmeldte har hittil ikke kostet bedriftene mer enn at de har hatt mulighet til å beholde en livline til virksomheten og arbeidslivet. Uro for nye regler Det er særlig småbedriftene som frykter store utbetalinger til sykmeldte, og årsaken er at det blir innført nye regler for sykelønnsutbetalinger i Sverige: - Fra 1. januar 2005 skal arbeidsgiverne betale fra 15 prosent av sykepengene. Til gjengjeld forsvinner den tredje sykelønnsuken og arbeidsgiveravgiften reduseres med 0,24 prosentenheter til 32,46 prosent. - Arbeidsgivere som medvirker til at den sykmeldte kommer tilbake på deltid eller får rehabilitering slipper å betale. - Senest fjorten dager etter at virksomheten har sendt inn en rehabiliteringsutredning skal den svenske Førsäkringskassan sette opp en rehabiliteringsplan eller innkalle til planleggingsmøte. - Lovforslaget inneholder en høykostnadbeskyttelse. Arbeidslivsminister Hans Karlsson bruker uttrykkene "et gulv og et tak": Virksomhetene slipper å betale de første 12.000 kronene hvert år, og slipper også kostnader som overstiger 4 prosent av lønningsbeløpet. - Sykepengene tilbakestilles til 80 prosent. - Kronisk syke kan søke om en høyrisikobeskyttelse, som innebærer at arbeidsgiveren slipper medfinansiering. - Arbeidsgiveren kan anke beslutninger som gjelder avgiften, men ikke Førsäkringskassans beslutning om å gi den enkelte sykelønn.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?