Tekst: Turid Børtnes (2008)
Myndighetene ønsker å nå langt flere arbeidstakere med helseproblemer enn hittil med ordningen "Raskere tilbake", og har satt i verk en bred informasjonskampanje om tilbudet.
Vel 9.400 sykmeldte arbeidstakere ble henvist til raskere behandling gjennom ordningen "Raskere tilbake" i 2007. Nå vil Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet trappe opp tilbudet for å redusere sykefraværet.
Informasjonskampanje I en pressemelding sier direktør Tor Saglie i Arbeids- og velferdsdirektoratet at målet for 2008 er å gi enda flere sykmeldte arbeidstakere et tilbud om raskere behandling. Informasjonskampanjen består av en rekke tiltak, blant annet annonser i dagspresse, ukeblad og fagpresse samt på internett. Det blir også lagt ut informasjonsbrosjyrer og satt opp plakater på steder der syke ferdes, slik som på apotek, fastlegekontor og NAV-kontor. Ordningen innebærer et tilbud om raskere behandling innenfor spesialisthelsetjenesten i alle helseregioner. NAV skal gi individuell oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering.
Ikke godt nok kjent En spørreundersøkelse, laget på oppdrag fra myndighetene, avslører at bare en av tre arbeidstakere kjenner dette behandlingstilbudet. Myndighetene oppfordrer nå alle sykmeldte arbeidstakere som venter på behandling, til å ta kontakt med fastlegen eller NAV for å få fortgang i behandlingen. I første nummer av Arbeidsmiljø i år kom det frem kritikk fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om at særlig NAV hadde vært alt for dårlig til å informere om ordningen. Fagsjef Vemund Digernes i Norsk Industri påpekte blant annet at svært få er klar over at ordningen ikke bare omfatter dem som allerede er blitt sykmeldte, men også de arbeidstakerne som står i fare for å bli det. Det ble bevilget 604 millioner kroner til tiltaket i 2007. Dette trappes opp til 742 millioner i 2008. Dette er penger som staten sparer ved at ordningen med redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år, er blitt inndratt.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?