Av Turid Børtnes (2003)
Bare vel 2 prosent av medlemsbedriftene i Reiselivsbedriftenes Landsforening har tegnet avtale om å bli inkluderende arbeidslivsbedrift. Dette er dermed den bransjen som er dårligst til å inngå IA-avtaler. Nå jobber over 34 prosent i IA-virksomheter.
Men reiselivsbedriftene følges hakk i hel av en rekke andre bransjer som er trege til å melde seg på, slik som bygg- og anleggsbransjen, varehandelen og mediebransjen.. I slutten av mars var det inngått avtaler om et inkluderende arbeidsliv i 3.225 bedrifter over hele landet, opplyser Trygdeetaten. De omfatter nærmere 660.000 ansatte, noe som representerer vel 34 prosent av alle norske arbeidstakere. I fire fylker jobber mer enn 40 prosent av de sysselsatte i en IA-virksomhet.
Vegrer seg Overraskende mange bedrifter vegrer seg mot å inngå IA-avtaler, til tross for at de som har gjort det har svært gode erfaringer. Blant annet får de en fast kontaktperson i fylkets Arbeidslivssenter som hjelper dem med alle nødvendige kontakter og avtaler med det offentlige hjelpeapparatet. Mange har også rapportert en viss nedgang i sykefraværet. Både innen LO og en lang rekke arbeidsgiverorganisasjoner jobbes det nå intenst for å få med flest mulig virksomheter i IA-arbeidet. Men selv om det er det private næringslivet som har flest IA-vegrere, viser en undersøkelse utført av Senter for økonomisk analyse at det er statsforetakene som er mest misfornøyd med ordningen. Statlige misfornøyd Noe over 40 prosent av virksomhetene som har inngått avtale er kommunale, rundt en tredjedel er private og en fjerdedel er statlige. Grunnen til at de statlige virksomhetene er minst fornøyd, er antagelig at mange har fått et pålegg om å delta, sier direktør Tone Mørk i Rikstrygdeverket til Ukeavisen Ledelse og Næringsliv. Det er de private bedriftene som har mest nytte av IA-avtalen, mange offentlige virksomheter har allerede innført en god del av tiltakene som omfattes av avtalen. Undersøkelsen avdekker også noe som kritikerne av avtalen lenge har påpekt, at det er alt for stor oppmerksomhet rundt en reduksjon av sykefraværet. Det går på bekostning av andre målsettinger i avtalen, slik som å få arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilbake i arbeidslivet og senke den reelle pensjoneringsalderen. IA-avtalen skal evalueres høsten 2003.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?