Vil friskmelde bussnæringen

Arbeidsgivere og arbeidstakere i busselskapene samarbeider med forskere for å gi denne delen av kollektivtransporten et skikkelig løft. Målet er bedre arbeidsmiljø, mindre slitne sjåfører og dermed lavere sykefravær og færre uføre. Satsingen, som er kalt Friskbuss, har allerede begynt å gi resultater.

Tekst: Turid Børtnes (2004)

 

Arbeidsgivere og arbeidstakere i busselskapene samarbeider med forskere for å gi denne delen av kollektivtransporten et skikkelig løft. Målet er bedre arbeidsmiljø, mindre slitne sjåfører og dermed lavere sykefravær og færre uføre. Satsingen, som er kalt Friskbuss, har allerede begynt å gi resultater.

  • Prosjektet startet med en konferanse i 1999 der sju organisasjoner som representerte arbeidsgivere og arbeidstakere i næringen, ble enige om at noe må gjøres for å bedre sjåførenes pressede situasjon, opplyser Knut Oscar Gilje, prosjektkoordinator for Friskbuss. I 2002 ble det satt i gang et forprosjekt. Friskbuss ledes sentralt av en bredt sammensatt styringsgruppe.

- Klokka er sjefen Et av hovedproblemene i de større bedriftene i næringen er at det er alt for stor avstand mellom sjåførene og nærmeste leder. Mange vet ikke en gang hvem dette er i store bedrifter. De føler seg bare som et nummer i rekka. Selv om mange trives godt i jobben, er mye langtidsfravær, uførepensjonering og tidlig avgang fra yrket et stort problem. Gilje påpeker at jobben som bussjåfør er spesiell, det er få arbeidsplasser der de ansatte er så styrt av klokka. - Klokka er den verste sjefen. Hele arbeidsdagen styres av at ruta skal holdes. Da skal det ikke dukke opp mange feilparkerte biler eller andre problemer før stressnivået stiger.

Nye skiftordninger Fordi det er svært forskjellige behov og ønsker i de ulike bedriftene, er Friskbuss organisert med flere selvstendige prosjekter. Foreløpig er fire forskjellige bedrifter med med hvert sitt pilotprosjekt. Et hovedanliggende er å forbedre det organisatoriske arbeidsmiljøet og lage skift- og turnusordninger som er mindre belastende for sjåførene. - Vi vil ta fatt i de mest helseskadelige sidene av skiftordningene. Mange bruker en turnusordning som roterer mot klokka få å få mest mulig samlet fritid. En del av arbeidsorganiseringen kan nok virke som en levning fra et mannsdominert arbeidsliv på femtitallet. - Å lage bedre skiftplaner er en stor utfordring, opplyser Gilje. - Anbudspolitikken i kollektivnæringen kan føre til at en møysommelig oppbygd skiftplan blir rasert på et øyeblikk fordi oppdragsgiver forandrer hele ruteplanen. Dette er en virkelighet vi må forholde oss til, vi kan ikke skru av rammebetingelsene.

Tilgjengelig leder For å minske avstanden mellom ansatte og nærmeste leder har noen bedrifter organisert arbeidet i mindre team med en teamleder som er lett tilgjengelig for sjåførene. Teamlederne tar fatt i små og store problemer og gir alltid tilbakemelding til sjåføren som har meldt fra. Denne organiseringen er blant annet innført på linje 20 i Sporveisbussene AS med svært godt resultat. Livsstil er et annet problemområde som vil bli tatt opp senere, opplyser Gilje. Mange sjåfører har mye å hente helsemessig på en sunnere livsstil, mange røyker og det blir alt for mye stillesitting og usunn mat i full fart. Praktiske råd for å minske belastningen på kroppen på grunn av lange arbeidsdager bak rattet vil også hjelpe. Prosjektet, som også samarbeider med Transportøkonomisk institutt (TØI), skal gå ut 2005 og evalueres av forskerne ved TØI påfølgende år. Det er dels finansiert av tidligere Sosial- og helsedepartementet gjennom et forsøksprosjekt i trygdesektoren, i tillegg har det fått betydelige midler fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen