Tekst: Turid Børtnes (2008)
I Norge dømmes 3-3- ordningen nord og ned, mens svenske omsorgsarbeidere ønsker den tilbake.
Arbeidstidsordningen 3-3 ble først prøvd ut i Lindesberg kommune i Sverige gjennom to år fra høsten 2000. Men nå er ordningen stoppet. - Vi vil gjerne ha ordningen tilbake, men kommuneledelsen mente det ble for dyrt å innføre samme arbeidstid for alle ansatte og da gikk det ikke, sier Marianne Manderstedt, hjelpepleier på Grönboda sykehjem i Lindesberg kommune.
Mindre belastning
Hun får full støtte av Anna-Lena Magnusson, tidligere områdesjef i eldreomsorgen. - Ordningen medfører blant annet flere helger på jobb og arbeid på tider når andre har fri, var ikke det en belastning for de ansatte? - Nei. Etter tre dager i jobb hadde vi tre dager fri. Vi ble mindre stresset og følte oss mer uthvilte, dermed orket vi mer både hjemme og på jobb. Småbarnsforeldre følte at de fikk mer tid til barna, og sykefraværet gikk ned. De to omsorgsarbeiderne opplyser at de uansett jobber annen hver helg, dermed ble det ikke særlig større arbeidsbelastning i helgene med 3-3-ordningen enn det har vært tidligere. I de norske kommunene som har prøvd ordningen, jobber sykepleierne bare hver tredje helg, dermed øker helgebelastingen med nyordningen. 3-3-ordningen innebærer en reell arbeidstidsforkortelse som delvis tas inn ved at arbeidstakerne skal jobbe 15 ekstradager i året, for eksempel som vikarer ved sykdom. Lindesberg stoppet ordningen da andre arbeidstakergrupper ba om å få samme arbeidstidsforkortelse. Det hadde ikke kommunen råd til. De to sykepleierne mener at ordningen ikke ble særlig dyrere enn den vanlige fordi sykefraværet gikk ned og kommunen fikk mindre behov for vikarer. Andre som har forsøkt ordningen, har derimot erfart at nedgangen i sykefravær var forbigående.
