Tekst: Grethe Ettung (2010)
Arbeider du med hendene i et fuktig miljø mer enn to timer i løpet av en arbeidsdag, regnes arbeidet som risikofylt vått arbeid.
Med vått arbeid menes arbeid som gjør at hendene store deler av arbeidsdagen er våte eller fuktige, enten på grunn av direkte kontakt med vann, på grunn av tette hansker eller ved behov for hyppig håndvask. Arbeider du med hendene i et fuktig miljø, eller benytter vanntette beskyttelseshansker, eller har et arbeid som krever hyppig eller intensiv håndvask i mer enn to timer i løpet av en arbeidsdag, regnes arbeidet som risikofylt vått arbeid.
Hudlidelser kommer som nummer tre blant de arbeidsrelaterte sykdommene som blir meldt til Arbeidstilsynet. Som oftest dreier det seg om håndeksem. Arbeid med hendene i vann kan gi hånd-eksem. Et godt råd kan være å bruke beskyttelseshansker, gjerne med en bomullshanske innerst. Hanskene skal være hele, rene og tørre innvendig og brukes på ren og tørr hud. Dersom du ikke bruker hansker kan et hudpleiemiddel som inneholder mye hvit vaselin (petrolatum) og lite vann, gjøre god nytte. Generelle hudpleieråd er å benytte en mild såpe, skylle og tørke hendene godt, og variere arbeidet slik at huden får hanskefrie perioder.
Eksem er en samlebetegnelse som omfatter ulike kløende hudsykdommer. Eksem kan være kronisk (langvarig) eller akutt. Den kroniske formen karakteriseres av et kløende utslett. Som følge av kloring, dannes det ofte områder med fortykket hud som lett sprekker. Akutt eksem er preget av rød, hoven og kløende hud med eventuelt væskefylte blemmer i huden. Eksem behandles som oftest med kortisonkremer. Hvis eksemet er væskende, vil det ofte være bakterievekst i det, og det vil da være aktuelt å behandle med bakteriedrepende kremer, fargepenslinger eller desinfiserende bad.
Kontakteksem oppstår når huden reagerer på stoffer den kommer i kontakt med. Tilstanden kan være både allergisk og ikke-allergisk. Den ikke-allergiske kontakteksemen skyldes direkte kontakt med hudirriterende stoffer som rengjøringsmiddel, vann og desinfeksjonsmidler. Eksemen kalles også toksisk eller irritativt eksem. Denne type eksem oppstår når overhudens beskyttende lag ødelegges ved kjemisk eller fysisk skade. Huden tørker ut og blir rød og flassende med tendens til sprekker.
Den allergiske kontakteksemen utløses av allergifremkallende stoffer. De vanligste stoffene som forårsaker kontakteksem er nikkel, kobolt, krom, lateks, parfyme-stoffer, tiomersal (konserveringsmiddel), kolofonium (harpiksforbindelse), peru-balsam (duft- og smakstoffer), kathon CG (konserveringsmiddel), lanolin (ullfett blant annet i salvebasis) og formaldehyd (kjemikalie). Det er individuelt hvor fort man kan utvikle en slik allergi. Det avhenger av stoffets styrke, mengde, hvor lenge man er i kontakt med stoffet og hvor god hudens beskyttende evne er.
Unngå ting du reagerer på. Hvis kontakt med aktuelle stoffer ikke er til å unngå, vil annen behandling ha dårlig effekt. Bruk fuktighetskrem, da huden ofte vil være tørr. Regelmessig bruk av gode kremer vil kunne hjelpe. Bruk kortisonkremer som bare smøres på eksemet, og fuktighetskrem som påføres noen minutter etter kortisonpreparatene. (Kilder: Norges Astma- og Allergiforbund, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for arbeidstilsynet)
Fredag den 4 april 2025 vedtok regjeringen at endringer i arbeidsmiljøloven skal tydeliggjøre ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Hva endringene blir helt konkret, er nå opp til Arbeidstilsynet sammen med partene i arbeidslivet. Vi heier på dette
Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.
Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.