Konflikthåndtering – innhold og gjennomføring
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Ledere som skygger banen når medarbeiderne signaliserer at arbeidsmengden virker uoverkommelig, utøver destruktiv ledelse. Destruktive og passive ledere er lett å få øye på, for de gjør folk syke.
Destruktive ledere tar ikke vanskelig valg. De overlater prioritering til medarbeiderne. På motsatt side har vi den konstruktive lederen, som klart og tydelig kommuniserer til sine medarbeidere hva som skal prioriteres og hva som skal delegeres. Arbeidsmiljøsenteret holder kurs og er rådgivere for ledere og ansatte i flere av Norges største virksomheter. Jeg er flere ganger blitt engasjert som rådgiver hos virksomheter som opplever stress blant de ansatte, men som ikke klarer å finne årsaken. Gang på gang kommer jeg fram til samme resultat: Det ligger i (mangel på) ledelse. Mange ledere er ikke tydelige nok. De vil gjerne ha mye gjort på kort tid og skiller ikke mellom hasteoppgaver og mer langsiktige oppgaver. Konsekvensen er medarbeidere som blir usikre på hva de skal gjøre, som føler at alt er like viktig og stress og sykmeldinger forekommer oftere.
Vi har alle lagt merke til forskjellene mellom ulike typer medarbeidere. Noen blir stresset bare ved tanken på å måtte gjøre en ekstra oppgave i tillegg til jobben de vanligvis gjør. De signaliserer dette med høye skuldre, hodepine, generell misnøye og kort lunte. Andre medarbeidere håndterer lekende lett både ti og tolv ekstraoppgaver uten nevneverdig stress og blir gjerne ferdig med dem før lunsj. Den destruktive lederens innfallsvinkel vil være at stress skyldes ulike egenskaper ved de ansatte, og at det ikke har noe med ledelse å gjøre.
Nå tenker du kanskje at en god leder sørger for færre oppgaver for de medarbeiderne som opplever stress. Men så enkelt er det ikke. Opplevelse av stress kommer ikke bare fra bunken med papirer og e-poster fra kunder som skal håndteres. Den kommer også fra avbruddene i løpet av arbeidsdagen, fra kollegaene som «bare» stikker innom, sjefens «har du fem minutter?», møter som går over tiden, telefonen som kimer mens man konsentrerer seg om å bli ferdig med noe annet. Det er alt det som tar medarbeiderens fokus bort fra kjerneoppgavene som skaper stress. Alt man ikke kan kontrollere. Oppgavene er i seg selv ofte håndterlige og kontrollerbare. Det er alt det andre som skaper problemer. Selve definisjonen på stress er misforholdet mellom krav og tilgjengelig tid og ressurser. Og når sjefen ikke har signalisert hva som er viktig, hva som haster og hva som kan vente, så blir alt like viktig. Resultatet er en opplevelse av kaos.
Gjennom å styrke opplevelsen av kontroll og prioriteringer sikrer en god leder at riktige oppgaver blir gjort til riktig tid og uten stress. Det som skiller medarbeidere som er stresset fra dem som ikke er det er ikke bare antall oppgaver som skal løses i løpet av dagen, men i hvilken grad den enkelte opplever mestring og kontroll når oppgavene skal løses. Om medarbeiderne er stresset eller ikke har derfor ikke så mye bare med personlige egenskaper hos medarbeiderne å gjøre, men med også ledelsens evne til å gi medarbeiderne en opplevelse av kontroll i hverdagen.
Hodepine Vedvarende smerter i muskulatur og skjelett Søvnproblemer (vanskelig å sovne, våkner ofte eller våkner tidlig) Irritabel Deprimert
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.