Utseendet teller ved jobbansettelse

Den som tror at det først og fremst er faglige kvalifikasjoner og en høflig fremtreden som teller ved jobbintervju må tro om igjen. En ny undersøkelse foretatt av Dansk Handel & Service (DHS) viser at faktorer som personlig hygiene, har større betydning enn faglige kvalifikasjoner ved en eventuell ansettelse.

Tekst: Turid Børtnes (2003)

Den som tror at det først og fremst er faglige kvalifikasjoner og en høflig fremtreden som teller ved jobbintervju må tro om igjen. En ny undersøkelse foretatt av Dansk Handel & Service (DHS) viser at faktorer som personlig hygiene, har større betydning enn faglige kvalifikasjoner ved en eventuell ansettelse.

Hele 80 prosent av virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at personlig hygiene har stor betydning for om en jobbsøker får et jobbtilbud. Det betyr at pent og velstelt hår og rene negler samt god kroppslukt topper listen over faktorer som avgjør om søkeren får jobben eller et brev med avslag. Dette gjelder særlig i yrker innen detaljhandel og servicenæringene.

Fysisk fremtreden avgjør Men det er ikke bare renslighet og god kroppshygiene som avgjør, svært mange legger stor vekt på faktorer som påkledning og kroppsutsmykning, slik som piercing og tatoveringer. Hele 61 prosent av bedriftene mener søkerens påkledning har betydning for valg av ny medarbeider og nesten like mange legger merke til piercing-ringer i ansiktet og lignende utsmykning. Det er antagelig ganske lurt å fjerne slike ting før et avgjørende jobbintervju, i hvert fall hvis jobben krever at en skal se pen og presentabel ut. Til og med vekt, smykker og høyde er forhold som arbeidsgiverne merker seg i enkelte tilfeller, selv om dette tillegges mindre betydning. Likevel, så mange som en av fem tar med jobbsøkerens kroppsvekt i vurderingen av om vedkommende passer til jobben.

Personlig kompetanse Undersøkelsen viser at såkalt personlig kompetanse, det vil si menneskelige kvalifikasjoner teller mer enn rent faglige forutsetninger i mange virksomheter. Seksjonssjef Markus Bjørn Kraft i DHS mener det er et uttrykk for at vi lever i en kunnskapsøkonomi hvor spesifikke faglige ferdigheter hurtig foreldes. Til gjengjeld er det viktig for virksomhetene at de har medarbeidere som har energi, drive og initiativ til å skaffe seg ny kunnskap. Men likevel tillegges faglig kompetanse stor vekt av 68 prosent av de spurte virksomhetene. Det samme gjelder troverdighet og at jobbkandidaten er på bølgelengde med de som intervjuer vedkommende. Litt overraskende svarer bare fire prosent av de spurte i den anonyme undersøkelsen at etnisk opprinnelse spiller noen rolle for en eventuell ansettelse. All praktisk erfaring, også i Danmark, viser at det ikke er tilfelle. Kraft tror at dette svaret skyldes at virksomhetene vet at dette er det politisk korrekte svaret, selv om virksomhetene i en reell ansettelsessituasjon vanligvis velger helt annerledes.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen