Tekst: Grethe Ettung (2009)
Vi twittrer, blogger og chatter, noe som gjør at vi lett kan miste kontrollen over egne personopplysninger og hva de brukes til.
Populariteten til nettsamfunn som Facebook, Twitter, YouTube, Nettby og MySpace, er stigende. En undersøkelse utført av SINTEF på oppdrag av Forbrukerrådet, viser at 96 prosent av alle nettbrukere i alderen 15-30 år, er nettsamfunnsbrukere. Imidlertid er det aldersgruppen 51-60 år som øker bruken av nettsamfunn mest. I dag deltar 52 prosent i denne aldersgruppen i et nettsamfunn, mot 31 prosent i 2008.
Ifølge SINTEF-forskerne Petter Bae Brandtzæg og Marika Lüders er det et stort paradoks knyttet til denne utviklingen. Ved å være synlige på nettet, gjør vi oss sårbare med tanke på person- og forbrukervern. Vi legger igjen digitale og varige spor. Forskerne mener vi betaler for bruken av disse sosiale medietjenestene, ikke med penger, men med vår egen personinformasjon. Det betyr at faren for ID-tyveri kan være til stede, og at personopplysninger på nett kan brukes mot oss, for eksempel i tilknytning til jobbsøknadsprosesser. I tillegg åpner vi for en økende grad av uønsket kontakt og tilpasset reklame.
Undersøkelsen viser at det er YouTube som er mest populært, deretter kommer Wikipedia og Facebook. Det er menn og gutter som er mest aktive på Twitter, Wikipedia og YouTube, mens kvinner og jenter er mest aktive på Nettby, Facebook og WindowsLiveSpaces. Retningslinjene og vilkårene de ulike nettsidene opererer med er vanskelig tilgjengelig. Det gjør at store deler av brukerne ikke forstår hva de egentlig sier ja til når de tar i bruk nettjenestene. Underdirektør i Forbrukerrådet Hans Marius Graasvold, sier til Aftenposten at brukerne fraskriver seg en rekke rettigheter rundt personlig informasjon og innhold ved å godta nettstedenes vilkår. Det gjelder også videresalg av denne informasjonen. Ofte er vilkårene utformet slik at det er umulig å skjønne rekkevidden av hva man godtar. - Tiden er moden for en bred diskusjon rundt personvern, vilkår og sosiale nettsteder, fastslår Graasvold, og vil arbeide for en opprydding overfor dagens uoversiktlige "blankofullmakter".
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?