Uønsket deltid gir dårligere arbeidsmiljø

Uønsket deltid var nylig et av temaene på en konferanse om arbeidsmiljø, i regi av KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Færre tar ansvar Små stillingsbrøker gir dårligere kvalitet på tjenestene som skal utføres, færre tar ansvar, det er mindre effektivt og det er uheldig for rekrutteringen. Brukerne får heller ikke den stabile arbeidskraften som er ønskelig. - Dette går utover arbeidsmiljø, trivsel og utviklingsmuligheter. Arbeidstakere med små stillingsbrøker får ikke den samme faglige utviklingen og erfaringene som de øvrige ansatte. Moland mener at et for stort kompetanse­gap i personalgruppa er lite stimu­lerende. For lederne blir det mange ansatte å håndtere. Mye av tiden går med på å veilede, noe som går på bekostning av egen fagutøvelse og medfører dårlig utnyttelse av øvrige ressurspersoner. Det blir liten tid til samhandling på tvers av faggruppene. - Ansatte i små stillingsbrøker faller utenfor de fagutviklingsløpene som de øvrige ansatte tar del i. I tillegg er det vanskelig å myndiggjøre ansatte i små stillinger, påpeker Moland. For lederne byr det på utfordringer å skaffe og holde på ansatte som kun tilbys lave stillingsbrøker. Rådmenn tar grep Moland viser til at over 94 prosent av alle rådmennene rundt om i landet har satt uønsket deltid på agendaen, og over 60 prosent av dem har truffet beslutninger om å redusere omfanget av små stillinger. Nærmere 15 prosent har budsjettert med midler for å kunne skape større stillinger, de fleste innenfor pleie- og omsorg. Dette vil gi en mer stabil personalgruppe, noe som vil være gunstig for både brukere og ansatte. For lederne er resultatet mindre tid til administrasjon og opplæring og en mer involvert, ansvarliggjort og selvgående personalgruppe. - Det er en økende interesse for å gjøre noe med deltidsproblematikken, men det finnes fremdeles defensive arbeidsgivere som hevder at det er slik kvinnelig arbeidskraft ønsker å ha det, kommenterer Moland.