Tekst: Kjell Magne Kaasa (2005)
Norsk næringsliv bruker årlig store summer på å registrere kjemikalieinformasjon i private databaser, til tross for at Miljøverndepartementet har opprettet et gratis alternativ.
Alle som produserer, importerer eller selger farlige kjemikalier til yrkesbruk har plikt til å legge ved en beskrivelse av produktet, såkalte HMS-datablader. Men mulige kunder krever at informasjonen også legges inn i dyre, private databaser.
Betaler til flere - Vi leverer kjemikalier til blant annet bilbransjen og byggebransjen. Dermed er vi nødt til å registrere oss begge steder. Det koster skjorta. Bare til den ene basen betaler vi 100.000 kroner hvert år, sier teknisk sjef Henning Kolstad i Würth Norge. De som ikke registrerer kjemikaliene sine på riktig sted, får ikke selge varene sine. - Praksisen er diskriminerende og sterkt konkurransevridende, sier Kolstad.
Gratis alternativ Nå har Miljøverndepartementet opprettet et gratis alternativ, Produktinformasjonsbanken. Målet er å gjøre kjemikalieinformasjon enklere tilgjengelig. - I Produktinformasjonsbanken kan produsenter og leverandører av kjemikalier gratis legge inn sine datablader. I dag snakker de private systemene forskjellige dataspråk, mens denne basen legger opp til ett felles elektronisk format, det såkalte XML-formatet, sier Ottar Madslien i den statlige miljøstiftelsen GRIP. Ved å benytte dette fellesformatet vil informasjonen kunne nå uendret fram til brukerne, uavhengig av hvilket system informasjonen er utarbeidet i. Produktinformasjonsbanken er et samarbeid mellom GRIP, Produktregisteret og Giftinformasjonen. Databasen vokser og inneholder i dag cirka 90 HMS-blader. I tillegg har tre av leverandørene av de private databasene forpliktet seg til å tilpasse seg til XML-formatet. Det forventes derfor at basen vil vokse betydelig i løpet av relativt kort tid.
Staten ekskluderer Likevel fortsetter også statlige bedrifter å kreve registrering hos private. Mesta AS har i brevs form til sine leverandører krevd at de legger inn HMS-informasjonen hos CoBuilder, som på oppdrag fra Byggenæringens Landsforening og Tekniske Entreprenørers Landsforening har laget en egen database for bransjen. En overgang til Produktinformasjonsbanken er ikke planlagt med det første. - Alle de store entreprenørene i bransjen ligger inne hos CoBuilder. Jeg har aldri hørt om Produktinformasjonsbanken før, og lurer på hvordan GRIP og myndighetene har markedsført tjenesten, sier miljøsjef Heather Bergsland i Mesta. - Vi har det systemet vi har. Utover det har jeg ingen kommentar, sier HMS-rådgiver Roar Skjetne i Byggenæringens Landsforening.
Konkurransetilsynet GRIP har tatt kontakt med Konkurransetilsynet for å vurdere lovligheten av at kjemikalieleverandører som ikke registrerer seg i en bestemt base, blir utestengt. Konkurransetilsynet mener imidlertid at de ikke har adgang til å forby bruk av såkalte proprietære standarder. - Den vurderingen er uheldig. Utestengelse er konkurransevridende, sier Ottar Madslien i GRIP. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?