Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2002)
Ordningen med den såkalte Sykmelding II, som skulle føre de sykmeldte raskere tilbake til arbeidslivet og redusere antallet uføre, har ikke gitt ønskede resultater. Ordningen gjelder de som sykemeldes for mer enn åtte uker.
En forskergruppe som har gått gjennom 4.000 slike sykmeldinger, konkluderer med at ordningen ikke har ført til lavere trygdebruk. Trygdeetaten selv er ikke enig i at ordningen er feilslått.
For kort tid Det ser ikke ut som om trygdekontoret har tilstrekkelig ressurser, kompetanse og metoder til å bruke de opplysningene de får gjennom Sykmelding II, skriver Aftenposten, som omtaler undersøkelsen. Det får bare i liten grad konsekvenser for oppfølgingen av de sykmeldte. Ordningen innebærer at personer som blir sykmeldt for mer enn åtte uker skal gjennom en omfattende helsemessig vurdering, blant annet av muligheten for å vende tilbake til yrkeslivet. Denne vurderingen skaper mye merarbeid og utgifter for alle parter. Forskergruppen foreslår nå at ordningen bare brukes på pasienter som fortsatt er sykmeldt etter 20 uker. Åtte uker er for kort tid til å si noe om pasientenes fremtidsutsikter. Det viste seg at de pasientene som ble grundig vurdert av lege og saksbehandler etter åtte uker hadde like lang sykmelding som de som ikke gjennomgikk en slik vurdering.
Gamle tall Rikstrygdeverket er ikke enig i at ordningen er lite vellykket, de viser blant annet til at det omfattende skjemaet som må fylles ut ble endret i fjor. Trygdeetaten arbeider aktivt med forbedringer i samarbeid med NHO, LO og helsemyndighetene med det mål for øye at flest mulig skal tilbake til arbeidslivet så fort som mulig. Forslaget om å foreta en ny vurdering av pasientene etter 20 uker, blir derfor helt feil. Kritikere av undersøkelsen som er gjort, peker også på at den bygger på gamle tall, fra 1994 til 1997. Da hadde trygdeetaten langt færre virkemidler enn i dag. Nå er det mye tettere samarbeid mellom arbeidsgiver og trygdekontor og det er innført ordninger som skal lette oppfølgingen av langtidssykmeldte.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.