Tekst: Turid Børtnes (2003) Trygdeetaten er redd for å miste viktig erfaringskompetanse dersom de eldre arbeidstakerne i etaten slutter for tidlig. Det er derfor satt i gang et nytt livsfaseprosjekt i deler av trygdeetaten i tre fylker for å få ansatte til å stå lengere i jobb.
Dette prosjektet, som ledes av forsker Anne Inga Hilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet, skal legge forholdene til rette for kompetansehevende tiltak for eldre arbeidstakere i etaten.
Lederne viktige - Det er viktig at lederne ser hvilke ressurser seniorene representerer og viser dette i praksis ved å tilby utviklingsmuligheter. Slutter seniorene tappes etaten for mye vesentlig erfaring, sier Hilsen til Senter for seniorpolitikk. Forskeren tror at ledelsens innstilling til eldre arbeidstakere er ganske avgjørende for hvordan denne gruppen oppfatter sitt fremtidige arbeidsforhold. - Vi vet for lite om sammenhengen mellom god ledelse, seniorenes egne opplevelser av jobben og eventuell avgang fra arbeidslivet. Men mye tyder på at ledelsen har en nøkkelrolle. Dersom tilbud om kurs og kompetansehevende tiltak bare rettes mot aldersgrupper under 45 år, kan de eldre oppfatte dette som om de ikke er en del av virksomhetens fremtidige planer.
Spre erfaringene Trygdeetaten har en høy andel eldre arbeidstakere, 30 prosent av de ansatte er mellom 51 og 61 år mot 19 prosent i statlig sektor som helhet. Prosjektet skal gjennomføres på trygdekontorer i Oslo, Buskerud og Nord-Trøndelag. Det vil bli satt i gang lokale tiltak og nettverksprosesser for å spre erfaringene fra prosjektet til resten av trygdeetaten. Prosjektet har et todelt mål. Det skal både gjøre etaten til et godt eksempel på praktisk seniorpolitikk og være en hjelper for norsk arbeidsliv på dette området, blant annet gjennom Arbeidslivssentrenes arbeid med avtalen om et inkluderende arbeidsliv der et av målene er å redusere utstøtning av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?