(2008)
Dette er verktøyene fagbevegelsen vil ha når de møter arbeidsinnvandrere som kommer til Norge: Ansettelse, avtale og solidarisk ansvar.
Oslo Bygningsarbeiderforening er en del av Fellesforbundet, det største LO-forbundet i privat sektor. Importen av arbeidstakere fra andre EU-land har satt sitt preg på forbundet. Addeco, spesialisert på utleie av utenlandske fagfolk, er bedriften med flest medlemmer i Fellesforbundet, hårfint foran Skanska og de øvrige, tradisjonelle produksjonsbedriftene. 1.500 Adecco-ansatte har tariffavtale fra Fellesforbundet. Også de andre store aktørene i dette arbeidsmarkedet begynner å føye seg etter regelverket. Det er for eksempel blitt inngått avtale om ventelønn mellom oppdrag i bemanningsbyrået Jobzone, og i "norske" bedrifter som Alliero sitter polske og norske tillitsvalgte sammen i klubbstyret.
Anstendige vilkår I desember i fjor ble Lov om offentlig innkjøp endret. Nå har kommuner, fylker og offentlige virksomheter fått ansvar for at underleverandører tilbyr anstendige lønns- og arbeidsvilkår. På Oslofjordkonferansen nylig la 18 store fagforeninger i Fellesforbundet, blant dem Oslo Bygningsarbeiderforening, strategien for å få regjeringen til å vedta solidaransvar for lønn, overtid og feriepenger. I tillegg krever mange foreninger at det skal bli vanskeligere for NHO å trenere vedtak om allmenngjøring av tariffavtaler. Å allmenngjøre tariffavtaler vil si å gjøre dem bindende også for arbeidstakere og arbeidsgivere uten tariffavtale. Muligheten for allmenngjøring var noe LO stilte krav om under EØS-debatten i 1991 til -92. Det er en rettighet som er lite verd dersom underleverandørene ikke gir reelt innsyn. Arbeidsinnvandrere får i en del tilfelle tre ulike dokumentasjoner på tilknytning til underleverandør: En de skal vise til arbeidstilsyn og fagforening, en annen de skal vise norske skattemyndigheter, og en tredje til skattemyndighetene i hjemlandet. Selv om dette er ulovlig, lar det seg ikke avdekke uten at byggherre eller entreprenør som har oppdraget og leier inn underleverandører, tar et solidarisk ansvar for at lover, regler og tariffer blir fulgt. Allmenngjorte tariffavtaler er lite verdt uten reell innsynsrett for tillitsvalgte og ordninger med solidaransvar. Oppdragsgiveren må stå faktisk økonomisk ansvarlig for at den allmenngjorte delen av tariffavtalen faktisk følges i hele kjeden av underentreprenører, påpeker EØS-ekspert Dag Seierstad.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?