Tjenesteutsetting i sterk vekst

Sammen med professor Petter Gottschalk står han bak en ny studie om tjenesteutsetting. 202 bedrifter, blant annet innen finans, industri, telekommunikasjon og helse, har deltatt i undersøkelsen. Av bedriftene uttaler 83 prosent at tilgangen til høyt kvalifisert arbeidskraft, ressurser og kompetanse er den viktigste årsaken til at de velger tjenesteutsetting. - Det at bedriftene er mer opptatt av å skaffe tilveie kvalifisert arbeidskraft enn de er av å redusere produksjonskostnadene, er overraskende, kommenterer Solli-Sæther. Fokus på egen kjernevirksomhet kommer som en god nummer to, og lavere produksjonskostnader følger først på tredje plass. Kjernevirksomheten er det bedriften har som sin primæraktivitet i forhold til sine kunder. Alt som forstyrrer kjernevirksomheten, kan tjenesteutsettes. 75 prosent svarer at de har tjenesteutsatt én eller flere IT-tjenester, men IT utgjør likevel bare 37 prosent av samlet antall funksjoner som ble tjenesteutsatt. Av de administrative oppgavene utgjør lønn- og personaltjenester 16 prosent, finans/regnskap/inkasso ligger på 15 prosent, mens andre kontortjenester som fakturahåndtering, rengjøring, kantine, arkiv/lager, vakthold og reiseservice, står for 11 prosent. Samlet representerer de administrative oppgavene en noe større del enn de IT-utsatte tjenestene. Berørte ansatte Outsourcing er en omstillingsprosess som kan medføre betydelige endringer for de ansatte i bedriften. Studien viser at for ansatte som ble berørt av tjenesteutsetting, fikk gjennomsnittlig 31 prosent ny jobb hos tjenestekjøper, mens 39 % ble overført til tjenesteleverandør. De resterende forlot bedriften frivillig, gikk av med pensjon eller de ble sagt opp. Gjennomsnittlig antall stillinger som ble redusert er 17,2. - Beslutninger om outsourcing tror jeg i forholdsvis liten grad påvirkes av de ansatte, sier Solli-Sæther, men viser samtidig til SAS og planene om salg eller outsourcing av bakketjenestene i SAS-konsernet. - Det at det nylig ble gjort et styrevedtak i SAS om likevel å beholde disse tjenestene innen konsernet, må kunne sees på som en seier for fagforeningene. Forventet vekst Hele 81 prosent av funksjonene som tjenesteutsettes går til tjenesteleverandører som er etablert i Norge. Kun 19 prosent går til leverandører i andre land. Det er ingen vesentlig forskjell i graden av tjenesteutsetting mellom offentlig eide foretak og private bedrifter. I den neste treårsperioden forventes det vekst i tjenesteutsettingen. Når det gjelder informasjonssystemer og infrastruktur regner man med en vekst på 28 prosent, for finans/regnskap/inkasso 39 prosent, og for lønn- og personaltjenester 44 prosent. Ingeniørtjenester er bare i liten grad tjenesteutsatt i dag, de utgjør kun 4 prosent, men her forventes en betydelig vekst, hele 75 prosent. - I dag er det stor etterspørsel etter ingeniører, og det at vi har en generell ingeniørmangel gjør at etterspørselen etter eksterne tjenesteleverandører innenfor dette feltet vil stige, konkluderer Solli-Sæther.