Tekst: Turid Børtnes (2010)
EUs tjenestedirektiv, som har vært svært omstridt særlig i fagbevegelsen, ble innført i Norge 28. desember 2009. Tjenestedirektivet er innført i form av en tjenestelov her i landet og skal øke den frie flyten av tjenester over grensene i EU/EØS-området. Nærings- og handelsminister Trond Giske opplyser at loven skal gjøre det enklere for norske bedrifter å operere i utlandet og for utenlandske bedrifter å etablere seg i Norge. Tilhengerne av tjenestedirektivet legger vekt på at det vil være en klar fordel for norske bedrifter at de ikke blir diskriminert gjennom å bli stilt overfor andre regler enn bedriftene i de landene de handler mest med. Men motstanderne frykter sosial dumping og at norsk arbeidsliv ikke får beholde særordninger som skal beskytte norske og utenlandske arbeidstakere mot dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?