Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekts: Morten Dahl (2000)
Tidskonto er ingen suksess. De senere årene har ordningen stagnert på et svært lavt antall brukere. Hovedgrunnen til at så få bruker denne ordningen, er at den er vanskelig å kombinere med jobben, viser en evaluering, som Barne- og familiedepartementet (BFD) har offentliggjort.
I 1997 var det under tre prosent av kvinnene som benyttet seg av denne ordningen. Tallet for mennene var enda lavere. Året etter økte ikke andelen, og tallene har stanset på rundt 3 prosent for kvinnene. Ordningen, som blant annet hadde som formål å være attraktiv for fedre, har slått fullstendig feil, viser evalueringsrapporten fra BFD.
Myndighetene trodde at tidskonto ville gjøre det enklere for menn å kombinere omsorg og jobb, men slik er det ikke blitt. Årsaken til dette kan være at deltid, som ordningen legger opp til, tradisjonelt sett har vært et kvinnefenomen.
Men også på andre områder har intensjonen sviktet fullstendig: Mange synes det er vanskelig å kombinere tidskonto med arbeidet. Spesielle arbeidstider, arbeidssted og karrierehensyn virker å ha en hemmende effekt på bruken. For det andre vil heller foreldrene være hjemme med barnet på heltid det første året, og for det tredje synes mange nybakte mødre og fedre det er vanskelig å planlegge langt fram i tid. Tidskontoordningen forutsetter nemlig at det inngås en avtale med arbeidsgiver fire uker før de starter heltidspermisjonen. Og til slutt og ikke særlige overraskende det er flere som synes det er vanskelig å forstå hvordan ordningen fungerer.
Tidligere har det blitt sagt at også arbeidsgiverne oppfatter ordningen som vanskelig, men de oppfatter den likevel som positiv. Hele 97 prosent av de som brukte ordningen i 1997 mente at arbeidsgiver godtok foreldrenes forslag til modell. Videre er det klart at foreldrene ønsker seg et mer fleksibelt regelverk underveis, slik at de blant annet kan reforhandle tidskonto-modellen underveis i perioden.
Departementet skal nå vurdere tidskontoordningens videre skjebne. Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland vil få til en forbedret ordning, og vil ha en dialog med Rikstrygdeverket for å se på hva som kan gjøres for å forbedre regelverket.
Tidskonto-ordningen er ikke blitt noe suksess, og intensjonene om blant annet å få flere fedre til å ha omsorg for barn, har slått fullstendig feil, viser evalueringsrapport.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.