Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Grethe Ettung (2009)
Befinner du deg høyere enn to meter over bakken, er sikring mot fall en dyd av nødvendighet.
Av alle arbeidsulykker er fall den som forekommer hyppigst. I perioden 2003 til 2008 mottok Arbeidstilsynet 23 meldinger om dødsulykker på grunn av fall innen bygg - og anleggsvirksomhet, eiendomsdrift, industri og kraft - og vannforsyning.
Det grønne tauet sklir glatt gjennom trinser og taljer, men så er det brått stopp. Iført fallseler og belter med falldempere, støtteliner og nedfiringsutstyr henger Lars Robin Dahl og Kim Onsøien trygt forankret flere meter over gulvnivå. Vi befinner oss innendørs hos firmaet ST Dahl AS i Drøbak, og med knekk i nakken studerer vi de to som demonstrerer utstyr i ti meter høye master. Foruten fallsikringsutstyr tilbyr firmaet sertifisering av utstyr, montering og opplæring. Å være masteklatrer krever sin mann, skal vi tro daglig leder Roald Larsen. - Risikoforståelse er viktig, det å være oppmerksom på farer som kan oppstå. I tillegg må utøverne kjenne til utstyret og ikke minst begrensningene i utstyret, poengterer han. Med stadig strengere krav til helse, miljø og sikkerhet er mastene i Drøbak jevnlig i bruk. Tele- og el-montører, blikkenslagere, taktekkere, data- og bredbåndmontører, inspektører og verneombud i tillegg til forsvaret og offshorearbeidere utgjør en del av klientellet.
Ifølge Arbeidstilsynet skal alle som arbeider i høyden gis "tilstrekkelig opplæring". ST Dahl AS tilbyr klatre-, fallsikrings-, rednings- og fasadeheiskurs, samt autorisasjonskurs. Kursene varierer fra dagskurs til fire dagers kurs. - Et dagskurs definerer vi som et begrenset kurs i fallsikring, som gir deltakerne tilpasset opplæring innen et spesifikt arbeidsområde, som for eksempel det å arbeide som bredbåndmontør. Da tilrettelegger vi teori- og praksisdelen etter kundens behov og erfaring, opplyser Larsen. I et generelt fallsikringskurs over to dager inngår teori og praktisk klatring. I den teoretiske delen tar vi for oss lovverket, ulike typer utstyr, begrensningene i utstyret, klatreteknikker, risikovurdering samt nedfiring av skadet person og faren for hengetraume når noe går galt. I den praktiske delen får deltakerne trening i klatreteknikker, nedfiring fra mast og redning av skadet person. Firmaet tilbyr også kundetilpassede kurs hvor innholdet skreddersys etter kundens behov og etter hvor øvet deltagerne er. Kompetanse- og kursbevis utstedes etter gjennomført og bestått kurs.
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for tilstrekkelig opplæring samt stille egnet fallsikringsutstyr til rådighet. Når dette er gjort, har den enkelte klatrer selv ansvaret for egen sikkerhet. Fallsikrings- og støtteutstyr skal være CE-merket, og det skal sertifiseres. Utstyret skal kontrolleres minimum hver tolvte måned av en kompetent person som er autorisert av produsent. ST Dahl AS er autorisert forhandler for Miller by Sperian og Söll i Norge. - Når det gjelder sertifisering, kan vi enten reise til kunden og gjøre jobben, eller de kan sende utstyret til oss. Vi tilbyr også autorisasjonskurs for egenkontroll av fallsikringsutstyr til større firmaer. I tillegg har firmaet opprettet en databasert sertifikatbank som varsler når utstyret går ut på dato. Kunden har også mulighet til selv å logge seg på og få tilgang til denne informasjonen. Riftskader, tråder som ryker, brannskader og malingsøl kan være medvirkende årsaker til at fallsikringsutstyret ikke gir tilstrekkelig sikkerhet og må vrakes. - Et to millimeter kutt i et bånd reduserer styrken med 30 prosent, opplyser Larsen. Derfor er det viktig med en grundig sjekk av utstyret både før og etter bruk.
For mer informasjon om fallsikring, anbefales Arbeidstilsynets forskrift 523, § 36. Den tar opp vern mot fall til lavere nivå, samt bestemmelser om hvordan utstyret skal være konstruert for å "hindre fall og forhindre skadevirkninger etter et fall". Forskriften kan bestilles hos www.hmsbutikken.no
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.