Tekst: Turid Børtnes (2007)
Det er et tankekors for forskere og fagfolk at mange ansatte i oljesektoren foretrekker de skiftordningene som ikke er gunstigst helsemessig sett. For mange teller hensynet til familien og et sosialt liv utenom jobben mer.
Forsker Katharine R. Parkes, University of Oxford, er godt kjent med problemstillingen. Hun vet om mange med utilfredsstillende arbeidstidsordninger som føler seg så totalt utmattet i hjemmeperioden at de ikke orker å involvere seg i familien. Da blir det forståelig at de heller vil velge ordninger som oppleves mindre belastende.
- Helse viktigst Halvor Erikstein, organisasjonssekretær i Safe ville ha langt større vekt på helseaspektet ved lange arbeidsøkter og skift. - Vi vet ikke nok om hva som skjer med kroppen ved arbeidsperioder på 12 timer 14 dager i strekk. Da blir restitusjonstiden minimal. Alle grenseverdier og normer for eksponering for skadelige stoffer, støy eller andre påkjenninger er satt ut i fra en vanlig arbeidsuke på 5 dager med 8 timers dag. Vi må heller ikke glemme psykiske belastninger ved så lange arbeidsøkter.
Vil ha normal rytme Undersøkelser viser at såkalte svingskift, med hyppige vekslinger mellom dag- og nattarbeid, gir de største belastningene når det gjelder stort antall døgnrytmevekslinger. Men for mange arbeidstakere er helskift med 14 dager sammenhengende natt- eller dagarbeid mye verre, selv om dette medfører langt færre endringer i døgnrytmen. Det er bare rent nattarbeid som oppleves som verre. Den viktigste årsaken til at mange foretrekker skiftordninger som medfører flere skift i døgnrytmen er at det blir lettere å tilpasse seg en normal døgnrytme i friperiodene. Flere av konferansedeltakerne etterlyste også mer forskning og kunnskap om slitasje og helseskader på kort og lang sikt, ledernes situasjon, pendlerordninger på landanlegg, tap av helsesertifikat og utstøting av eldre arbeidstakere og helsefarlige mestringsstrategier slik som bruk av medikamenter som kjøpes i utlandet eller via netthandel.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?