Tekst: Turid Børtnes (2005) Hendene er våre viktigste arbeidsredskap og er derfor særlig utsatt for sykdom og skader.
Håndeksem i forskjellige former er en av de vanligste og mest plagsomme sykdommene som skyldes forhold på arbeidsplassen og vanskelig å bli kvitt. Men det er også viktig å beskytte seg mot ytre skader og giftige og kreftfremkallende stoffer som trenger gjennom huden. Vi bruker hendene i de fleste arbeidssituasjoner, de kommer ofte i kontakt med en lang rekke stoffer som kan skade. Den vanligste årsaken til ødelagt hud er vann, såpe og kjemiske stoffer som bryter ned beskyttelseslagene i huden. Den sikreste måten å slippe unna hudproblemer på er å unngå kontakt med helseskadelige stoffer. For å klare det må arbeidstakerne få tydelig beskjed om hva de jobber med og hvordan de kan beskytte seg på best mulig måte. Dette er arbeidsgivers ansvar.
Risikovurdering - Alt slikt arbeid må starte med en risikovurdering, det er helt fundamentalt, sier Elizabeth Ravn, overingeniør i kjemisk seksjon i Direktoratet for arbeidstilsynet. (DAT). Det er arbeidsgivers ansvar. En vurdering av risiko for helseskader ved håndtering av kjemikalier skal blant annet ta hensyn til hvilke kjemikalier arbeidstakerne kan bli eksponert for, deres farlige egenskaper, eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og mulige eksponeringsveier. Risikovurderingen må også omfatte effekten av forebyggende tiltak og om arbeidsprosesser-/utstyr er hensiktmessig, samt en oversikt over grenseverdier og administrative normer for de aktuelle stoffene.
- Bruk databladene Det er nesten umulig å gi generelle råd om hva slags hansketyper som gir best beskyttelse i forskjellige arbeidsforhold. Det finnes et utall forskjellige kjemiske stoffer og det kommer stadig nye. - Vi kan ikke forvente at arbeidsgiver og de som arbeider med arbeidsmiljø, skal ha oversikt over hvilke hansketyper som beskytter mot alle tenkelige kjemiske stoffer, sier Ravn. Det som er viktig er at de vet hvor de skal skaffe seg slik kunnskap og hvordan personlig verneutstyr som vernehansker skal brukes og behandles. - Bruk HMS-databladene som følger med det kjemiske stoffet. De skal inneholde presise opplysninger om hvilket hanskemateriale som gir beskyttelse. Alle datablad, informasjonsblad og annen informasjon skal samles i et stoffkartotek i bedriften.
Valg av vernehansker Alle vernehansker skal være merket på forskjellige måter, alt etter hva de skal beskytte mot. De skal være CE-merket, det vil si at de oppfyller visse krav avhengig av hansketype og risikonivå. Hanskene er laget av ulike materialer med forskjellig evne til å motstå ulike kjemikalier. Vernehansker mot kjemikalier deles inn i 6 klasser etter hvor lang tid det tar før testkjemikaliet har trengt gjennom hansken. Den laveste klassen (1) gir kortest beskyttelse, 10 minutter, mot 8 timer i den høyeste klassen, (6). Klassene har bare relevans for de aktuelle kjemikaliene hansken er testet for.
Farlig beskyttelse Ravn advarer sterkt mot å bruke gale eller tilsølte hansker, det er farligere enn ingen beskyttelse både fordi arbeidstakeren tror han er beskyttet, og fordi huden da kan ta opp mer av det farlige kjemikaliet. Når det blir klamt inne i hansken og huden blir fuktig, øker opptaket av kjemikalier fordi fuktig hud er lettere å trenge gjennom. Hvis kjemikaliet som håndteres har trengt gjennom hansken, tar huden opp mer av det farlige stoffet enn om den var tørr og uten hansker. Etter bruk bør hanskene vaskes før de tas av og tørkes (flergangshansker) eller kastes. Hansker må skiftes ofte. Bruk gjerne bomullshansker under. Hanskeleverandørene og produsentene kan bistå med råd og veiledning om valg av den rette hansketypen. Overlege Ingrid Sivesind Mehlum i Arbeidstilsynet har arbeidet mye med eksem og allergi som skyldes bruk av latekshansker. De benyttes i stort omfang, særlig innen helsevesenet. Hansker av naturlateks kan gi allergisk eksem og elveblest og pudderet i hanskene kan føre til andre allergisymptomer, slik som høysnue og astma. Det er derfor svært viktig å bruke pudderfrie hansker og ellers redusere bruken så mye som mulig og velge hansketyper uten lateks der det gir tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidstilsynet har mye informasjon om latekshansker og allergi på sine nettsider. Arbeidsmiljø nr. 7- 2005
Arbeidsmiljøsenteret søker etter en 100% stilling som konsulent/rådgiver til vår opplærings- og konsulentavdeling i Oslo. Du trives med høy grad av faglig nysgjerrighet, har formidlingsglede og liker å jobbe selvstendig.
Når det oppstår konflikt mellom ansatte, bistår Arbeidsmiljøsenteret med strukturert og profesjonell konflikthåndtering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.