Tekst: Grethe Ettung (2007) - Høyt utdannede minoritetskvinner får ikke like lett jobber som etnisk norske kvinner. Manglende nettverk kan være en forklaring, sier sosiolog Ida Drange.
Drange har tatt for seg høyt utdannede minoritetskvinner fra Øst-Europa, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Tyrkia. - Mange arbeidsgivere kvier seg nok for å ansette kvinner med minoritetsbakgrunn, sier Drange til forskning.no. Undersøkelsen viser at innvandrerkvinner som har høyere utdanning fra Norge, sjeldnere har fulltidsjobb sammenlignet med etnisk norske kvinner med samme kvalifikasjoner.
Manglende nettverk Forskjellen blir mindre jo lenger kvinnene har bodd i Norge. Likevel har innvandrerkvinner med over ti års botid her i landet problemer med å få seg kvalifisert jobb. Drange mener det kan ha med manglende nettverk å gjøre. - Forskning viser at gode nettverk er vel så viktig som formell utdanning i en jobbsøkerprosess. Som minoritet er du til en viss grad avhengig av å ha et nettverk inn i majoritetsbefolkningen, siden arbeidsgivere stort sett er etnisk norske. For mannlige innvandrere er virkeligheten annerledes. - Kanskje henger dette sammen med at minoritetsgutter har høyere deltakelse i fritidsaktiviteter enn jentene, og dermed knytter flere nettverksbånd til majoritetsbefolkningen, påpeker Drange.
Tjener mindre Drange har ikke hatt tilgjengelige data om hva slags type jobber de høyt utdannede minoritetskvinnene har, men undersøkelsen viser at de tjener betydelig mindre enn majoritetskvinnene. Inntektsgapet reduseres imidlertid med økende botid. Kvinner med landbakgrunn fra Bosnia-Herzegovina er blant dem som klarer seg best. Dårligst går det for kvinnene fra Pakistan. Når det gjelder de bosniske kvinnene tror Drange omleggingen av den norske flyktningpolitikken på 80-tallet hadde sitt å si. Flyktningene skulle tilbringe minst mulig tid på mottak og ble raskt bosatt i kommuner over hele landet, samt at de fikk mer norskundervisning. - Pakistanere som gruppe har vært "synlige", på godt og vondt. Synligheten kan ha resultert i stereotype holdninger til pakistanske kvinner blant arbeidsgivere. Pakistanske kvinner oppga også det å være muslim og bruke hodeplagg, som en særlig barriere mot yrkesaktivitet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?