Sykefraværet kraftig ned

Etter en rekke meldinger fra forskjellige bransjer om nedgang i sykefraværet det siste året, er det nå endelig slått fast: Sykefraværet har gått ned for hele landet. Rikstrygdeverkets statistikk for 2004 viser en nedgang på 7,7 prosent i utgifter til sykepenger sammenlignet med året før.

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Etter en rekke meldinger fra forskjellige bransjer om nedgang i sykefraværet det siste året, er det nå endelig slått fast: Sykefraværet har gått ned for hele landet. Rikstrygdeverkets statistikk for 2004 viser en nedgang på 7,7 prosent i utgifter til sykepenger sammenlignet med året før.

Nedgangen i antall sykepengedager var på hele 10,6 prosent pr sysselsatt i 2004 sett i forhold til foregående år. Men likevel var hver eneste en av oss borte fra arbeidslivet i 12,7 dager i gjennomsnitt i fjor, det er mer enn to og en halv arbeidsuke. Fortsatt er det slik at det er en mindre andel langtidssyke som drar gjennomsnittet opp.

Milliardbeløp Rikstrygdeverkets statistikk omfatter fravær som dekkes av folketrygden, det vil si fravær ut over de første 16 dagene som arbeidsgiver må dekke. Det egenmeldte fraværet er heller ikke med i disse tallene. Det er formidable summer som inngår i folketrygdens utgifter, nærmere 208 milliarder kroner kostet den delen av velferden i fjor. Langt den største utgiftsposten er alderstrygden med nesten 40 prosent. På annen plass kommer uførestønader med noe over 20 prosent. Deretter kommer sykepengene med nærmere 27 milliarder kroner, noe som representerer ca 13 prosent av folketrygdens samlede utgifter.

Andre regler Nedgangen i sykefraværet skyldes dels at det har vært færre sykmeldingsdager og dels at regelverket har vært lagt om og strammet inn i den aktuelle perioden. Flere av sykepengemottakerne har hatt graderte sykepenger. Og etter at det ble innført aktivitetskrav for sykmeldte fra 1. juli 2004 skal den sykmeldte som hovedregel tilbake på jobb eller være på aktiv eller gradert sykmelding for å ha rett til å motta sykepenger utover åtte uker. Det er bare ved alvorlig sykmelding eller der det ikke er mulig å tilrettelegge jobben for den syke at det gis unntak for denne regelen. Reglene for uføreytelser er også strammet inn, blant annet ved at det fra 1. januar 2004 ble innført tidsbegrenset uførestønad. Hensikten er å redusere antallet nye uførepensjonister og forebygge utstøting fra arbeidslivet gjennom oppfølging i stønadsperioden. Rikstrygdeverket tar forbehold om at en del av tallene de bygger statistikken sin på er foreløpige. Arbeidsmiljø nr. 2-2005

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen