Tekst: Turid Børtnes (2004)
Det er mye å vinne på å sørge for å holde støv, giftstoffer og allergener borte fra arbeidsplassene. To av tre yrkessykdommer skyldes eksponering for slike stoffer, viser en analyse av bakgrunnen for vel 2.200 tilfeller av yrkessykdommer for en tiårs periode. Forløpet for disse sykdommene er også svært alvorlig, over halvparten ender med varig uførhet.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har sett på dataene for sykdommer som er behandlet av forsikringsselskapene i perioden 1991 til 2001. FNH har regnet seg frem til at 1.800 årsverk går tapt hvert år på grunn av denne typen eksponering. Yrkessykdommer på grunn av kjemikalier og støv fordeler seg med noe under en fjerdedel på forgiftninger og kjemiske påvirkninger, en like stor andel lungesykdommer og en litt mindre andel allergiske sykdommer, først og fremst hudsykdommer. - Et stort problem er at dette er snikende sykdommer hvor det tar lang tid før symptomene dukker opp, sier informasjonssjef Stein Haakonsen i FNH til Dagsavisen. Mange har derfor vanskelig for å koble den daglige eksponeringen på jobben sammen med en eventuell helsefare. I en del tilfeller kan årsaken til uheldig eksponering være verneutstyr som ikke fungerer godt nok eller har feil og mangler. Det slås også alarm for sent, og det tar ofte flere år før sykdommene blir innrapportert til forsikringsselskapene.
To milliarder Prislappen for å ikke ta HMS-arbeidet på alvor og slurve med sikkerheten er høy. De innrapporterte sykdommene har resultert i erstatninger på til sammen nærmere to milliarder kroner. I tillegg kommer menneskelig lidelse. 57 prosent blir varig ervervsmessig uføre. De som blir uføre får høye uføregrader, fra 40 til 70 prosent. Haakonsen mener at arbeidsgiverne må ta større ansvar, både ved å sørge for godt nok verneutstyr og at de ansatte bruker det, samt sette ned tempoet i produksjonen slik at de ansatte ikke blir eksponert for farlige stoffer. Kortere skift og jobbrotasjon kan også være med på å redusere uheldig eksponering.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?