Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2000)
Svensk arbeidsliv er i ferd med å miste verneombudene sine. I løpet av de siste to årene har hvert femte verneombud forsvunnet fra arbeidsplassene. Fagforbundene sliter med å rekruttere nye ombud, på svært mange arbeidsplasser har man ikke verneombud overhodet. Samtidig har sykefraværet gått kraftig opp i nabolandet fra 1997 til 1999.
I 1997 var det 108.000 verneombud i svenske virksomheter. To år senere var antallet redusert til 87.000. Sysselsettingen har også gått noe ned i perioden, men ikke på langt nær så mye som nedgangen i verneombudene skulle tilsi. Nå er det 212 verneombud pr 10.000 arbeidstakere, for bare to år siden var antallet 274.
Enda verre er det at hele 80.000 virksomheter av totalt 107.000 mangler verneombud. I følge svensk arbeidsmiljølov skal alle virksomheter med mer enn fem ansatte ha en slik ordning.
Det er flere årsaker til rekrutteringsproblemene, viser en undersøkelse som Arbetslivsinstitutet står bak. Manglende tid og hardere arbeidsbelastning gjør at mange vegrer seg for å ta et slikt verv. Verneombudsrollen har også lav status på arbeidsplassen, noe som ikke akkurat gjør at karriereinnstilt ungdom stiller seg i kø for å bli valgt. Det henger sammen med at arbeidsmiljøarbeid i det hele tatt ikke har høy status, hverken hos fagforeningsmedlemmer eller i arbeidsledelsen i virksomhetene.
Mange frykter også at de skal bli upopulære hos ledelsen, med dårligere ansettelsestrygghet og mindre sjanse til lønnsforhøyelse som resultat.
Lindh peker også på de mange nye virksomhetene innen informasjonsteknologi (IT) og kommunikasjon uten noen form for fagforeningstilknytning. De er befolket med entusiastiske ungdommer som overhodet ikke ser vitsen med verneombud. - Men bare vent til de har passert 40 år og fått vondt i ryggen, da får nok pipa en annen lyd, mener han.
Samtidig med at antallet verneombud har gått drastisk ned, har sykefraværet økt kraftig i grannelandet de siste årene. Det gjelder spesielt langtidssykmeldte. Tall fra Riksförsäkringsverket viser at antall sykedager har gått opp med mye over 30 prosent fra 1996 til 1999.
Innen Arbetarskyddsstyrelsen er man overbevist om at det vil skje en markert forverring av arbeidsmiljøet dersom verneombudene forsvinner fra arbeidsplassene. Resultatet vil bli flere ulykker og mer skader, noe som allerede er begynt å bli synlig på statistikkene.
Svensk LO er bekymret over mangelen på verneombud i arbeidslivet. - Dette representerer en stort problem for oss, vi bygger mye av vårt arbeid i virksomhetene på verneombudene, sier utreder Carina <I>Nilsson<P> i LO.
Men Nilsson mener at de viktigste årsakene ligger andre steder. Mange er redde for å miste jobben sin, de føler at de blir ekstra utsatt dersom de tar på seg verneombudsoppgaver. Oppgavene er ikke knyttet til status eller karrieremuligheter, og med høyt tempo i arbeidslivet blir det også vanskelig å få tid til å gjøre jobben som verneombud skikkelig.
LO står foran store utfordringer, blant annet vil organisasjonen satse på å forbedre avtaleverket på området.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.