Tekst: Turid Børtnes (2010)
Det har vært størst økning i sykefraværet hos godt voksne menn det siste året, viser sykefraværsstatistikken til NAV.
Fraværet har økt med 6,5 prosent for menn og 6,4 prosent for kvinner fra fjerde kvartal 2008 til fjerde kvartal i 2009. Det samlede sykefraværet var på 7,6 prosent i 4. kvartal 2009, en økning på 7,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. En tredjedel av økningen skyldes influensaepidemien siste år. Men sett i et større perspektiv er ikke endringene store, sykefraværet er stort sett uendret siden 2000.
NAV-statistikken avdekker en del uventede forhold, blant annet at sykefraværet har økt til tross for en relativt kraftig nedgangskonjunktur i den samme perioden. Tor Saglie, direktør i NAV, opplyser at man vanligvis ser at sykefraværet går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynner å øke. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere, selv om influensaepidemien forklarer en del. Den aller største økningen er registrert blant menn i alderen 65-69 år. For denne gruppen har sykefraværet økt med 14,2 prosent. Det har vært en jevn økning i sykefraværet, men det er fortsatt kvinner som har det høyeste fraværet. I fjerde kvartal i fjor var sykefraværet 8,1 prosent for kvinner og 5,0 prosent for menn. Fagfolk anslår at rundt halvparten av fraværstallene for kvinner i alderen 20-45 år skyldes svangerskap eller svangerskapsrelaterte lidelser.
Det har stort sett vært økning i sykefraværet i alle næringer og aller størst i informasjons- og kommunikasjonssektoren. Her har sykefraværet økt med 13,0 prosent på ett år. Hakk i hel kommer overnattings- og serveringsvirksomheter og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien derimot, som også har gjennomgått store omstillinger de siste årene, har hatt en svært moderat økning. Statlig forvaltning har hatt størst økning, mens det er registrert lavest sykefraværsvekst i kommunal forvaltning når det gjelder legemeldt fravær.
Muskel- og skjelettlidelser står for nesten en tredjedel av veksten i sykefraværet, deretter følger luftveissykdommer og psykiske lidelser. Særlig lettere psykiske lidelser har økt kraftig de siste årene, spesielt blant menn, skriver Norsk Psykologforening på sine nettsider. Dette er lidelser som har vist seg å gi lengre sykefraværsperioder enn andre lidelser. De er også en sterk risikofaktor for senere uførepensjonering. Personer med denne typen lidelser blir uførepensjonert i gjennomsnitt ni år tidligere enn ved andre diagnoser, noe som gjør dette til noe av den viktigste folkehelseutfordringen i Norge.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?