Tekst: Turid Børtnes (2009)
En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet.
Overfører vi forskernes tall over dødsulykker til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. Dette viser at cirka 20 dødsfall overses hvert år. Det er Tidsskrift for Den norske legeforening som i siste nummer publiserer en artikkel av overlege Ebba Wergeland og medarbeidere, om underrapportering av ulykker med dødelig utgang i arbeidslivet.
Registreres ikke Forskernes konklusjon er at antall arbeidsskadedødsfall ligger 44 prosent høyere enn det Arbeidstilsynet faktisk har registrert. Overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet og forskerne Johan Lund, Universitetet i Oslo og Finn Gjertsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, har sammenlignet Arbeidstilsynets tall over dødsulykker med arbeidsskadedødsfall i dødsårsaksregisteret for perioden 2000 til 2003. De fant at under halvparten av dødsfallene var registrert i begge registrene. Arbeidstilsynets register manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, der de bare hadde registrert ett av ni dødsfall i den aktuelle perioden, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard. Studien viser at risikoen for ulykker var størst i jordbruk/skogbruk og fiskeoppdrett, deretter for transport og kommunikasjon. Så mange som en tredjedel av dødsfallene skyldtes transportulykker.
Svært alvorlig Ebba Wergeland karakteriseres underrapporteringen som alvorlig. Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes også internasjonalt som en indikator for risikonivået i arbeidslivet. Underrapporteringen av veitrafikkulykker og transportulykker er særlig uheldig fordi den reelle risikoen for denne typen ulykker kan være økende på grunn av utviklingstrekk i arbeidslivet. Manglene i statistikken kan også føre til en undervurdering av risiko på mange områder i arbeidslivet og en feilbedømming av behov for forebygging. Arbeidstilsynets registrering av dødsulykker i arbeidslivet har vært ansett som pålitelig fordi tallene stort sett har samsvart med tallene i dødsårsaksregisteret, men nå viser det seg at det ikke er snakk om de samme ulykkestilfellene. Dødsårsaksregisteret, hvor Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig, har også en betydelig underregistrering av slike dødsfall.
Forskjellige metoder En ekstra utfordring er at de to registrene bruker forskjellige kriterier for registrering, blant annet om den omkomne er bosatt i Norge eller ikke, og om ulykken har skjedd her i landet eller utenlands, i landbasert virksomhet, ved offshorevirksomhet, til sjøs eller i luftfarten. Et av hovedbudskapene til forskerne er at for å få en systematisk forebygging av dødsfall i arbeidslivet, kreves det en betydelig kvalitetsforbedring av Arbeidstilsynets og dødsårsaksregisterets statistikk. Legeforeningen selv mener at det er et behov for en bedre veiledning av legene som skal fylle ut dødsattesten for å få mest mulig korrekte opplysninger om omstendighetene rundt dødsfallet, blant annet om det er en yrkesulykke og hvordan ulykken skjedde. Ved Universitetet i Oslo gis det nå undervisning i dette.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?