Tekst: Turid Børtnes (2002)
Det skjedde færre dødsulykker i 2001 i svensk arbeidsliv enn året før, men antallet maskinulykker og ulykker som skyldes arbeid med elektrisitet har økt. Til gjengjeld har kjøretøyulykker gått ned. Fordi økningen har skjedd innen et arbeidsfelt hvor kravene til sikkerhet er ekstra store, slik som ved elarbeid, er de svenske arbeidsmiljømyndighetene alarmert. - Det er urovekkende har flere har omkommet på slike arbeidsplasser, sier generaldirektør Kenth Pettersson i Arbetsmiljøverket til bladet Arbetsliv. Til sammen 54 personer omkom i svensk arbeidsliv i fjor, mot 59 dødsulykker forrige år. Fem personer døde i ulykker med elektrisitet, året før var det ingen slike ulykker med dødelig utgang. Antallet dødsfall i forbindelse med bruk av kjøretøy minket fra 29 tilfeller i år 2000 til 19 i fjor. 11 personer omkom i maskinulykker, året før var det seks tilfeller. De mest ulykkesutsatte bransjene var transport og kommunikasjon, byggeindustri og produksjon.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?