Staten betaler for økt kompetanse

Arbeidstakere som trenger ny kompetanse i jobben sin, kan få finansiert utdanningspermisjon i inntil 12 måneder. Staten betaler. I tillegg skal arbeidsgiveren ta inn en vikar som skal lønnes av bedriften.

Tekst: Turid Børtnes (2007) Arbeidstakere som trenger ny kompetanse i jobben sin, kan få finansiert utdanningspermisjon i inntil 12 måneder. Staten betaler. I tillegg skal arbeidsgiveren ta inn en vikar som skal lønnes av bedriften.  

Ordningen skal i første omgang prøves ut som et forsøk i fem fylker og vil omfatte om lag 30 personer.

Lenger i jobb Bakgrunnen for ordningen er å bidra til at arbeidstakere blir stående lenger i jobb ved at de får oppdatert kompetansen sin eller hjelp til å skaffe ny. Tiltaket er først og fremst beregnet på seniorer som har behov for mer eller ny utdanning for å bli værende i arbeidslivet. Denne typen utdannings­permisjoner er forbeholdt ansatte i IA-virksomheter. Arbeidsgiver skal som en hovedregel, ta inn en vikar for den som går ut i utdanningspermisjon. På den måten vil arbeidssøkere som har vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet, få prøve seg gjennom et vikariat. Arbeids- og inkluderings­departementet presiserer at en vikar ikke nødvendigvis skal gå inn i akkurat samme jobb som den som går ut i utdanningspermisjon. Ordningen skal være fleksibel. Vikariatet skal kunne tilrettelegges ved rokke­ringer av arbeidsoppgaver i virksomheten, slik at vikaren kan få arbeidsoppgaver som er tilpasset vedkommendes kvalifikasjoner.

Beholder lønna Arbeidsgiver og arbeidstaker kan sammen søke Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om finansiering av permisjonen. Den som går ut i permisjon beholder sin vanlige lønn og arbeidsgiver får refundert lønn og sosiale utgifter for vedkommende. Utgifter til skolepenger med mer dekkes av arbeids­giver og arbeidstaker. Personen som tas inn i et vikariat lønnes av arbeidsgiver på vanlig måte, men det ytes et fast tilskudd per måned per tiltaksplass til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal følge opp den ansatte i permisjonstiden og rapportere til NAV om eventuelle forandringer i planer eller forutsetninger for å gjennomføre utdanningen. Deltaker i utdanningsvikariat skal også følges opp av arbeidsgiver og NAV lokalt. Mot slutten av vikarperioden skal ­vedkommende få bistand til å søke jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Prøveordningen settes i verk i følgende fem fylker: Oppland, Vestfold, Telemark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forsøket starter i 2008 og varer ut perioden for IA-avtalen, det vil si ut 2009.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen