Tekst: Turid Børtnes (2004) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er godt i gang med arbeidet med å kartlegge eksponering for hydraulikkoljer i arbeidslivet i Norge. Fordi slik eksponering ikke er kartlagt noe sted i verden, må STAMI selv utarbeide metodene som skal brukes.
Dette arbeidet ble satt i gang etter at det ble kjent at tilsetningsstoffer i disse oljene, såkalte organofosfater, kan føre til skader på nervesystemet.
Utvikler metodene Pål Molander, gruppeleder ved Yrkeshygiensk seksjon ved STAMI, leder dette arbeidet. Han opplyser at gruppen som arbeider med hydraulikkoljer har startet med helt blanke ark fordi det ikke er utviklet målemetoder for eksponering for de aktuelle stoffene. Dette arbeidet er delt i tre. Første del går ut på å lage en metode for å måle opptak av organofosfater fra luft, det vil si gjennom åndedrettsorganene. Dette arbeidet er så godt som fullført. Det skal også lages målemetoder for opptak gjennom hud og videre skal det undersøkes om stoffene kan finnes igjen i blod og urin for på den måten å finne markører for eksponering. Molander tror ikke opptak via luft er det mest sannsynlige for organofosfater, fordi disse stoffene inneholder tunge komponenter. Da tror han mer på at det kan skje dråpeopptak gjennom huden. Det vil bli tatt hensyn til at en del personer kan ha fått helseplager fra eksponering som kan ha skjedd for mange år siden, da sammensetningen av hydraulikkoljer kan ha vært en helt annen enn i dag.
Eksponeringsdata Prosjektet som STAMI arbeider med skal ikke vurdere eventuelle helseeffekter av påvirkning fra organofosfater, sier Molander, men eventuell eksponering samt koordinere arbeidet rundt dette. I den forbindelse skal de undersøke relevante arbeidsplasser og industri, for eksempel verksteder der flyturbiner overhales, offshoreindustrien og annen verkstedindustri samt landbruk, anleggsdrift og tilsvarende. STAMI foretok en utredning av helseeffekter ved eksponering for hydraulikk- og turbinoljer i fjor, men fant ingen dokumentasjon på at slik eksponering i arbeidslivet i Norge er årsak til sykdom på nervesystemet. Det er heller ikke funnet noen oljer på det norske markedet som inneholder så store menger kjente helseskadelige stoffer at det kan forårsake nerveskader ved vanlig bruk. Men det betyr ikke at slik skade kan utelukkes. Blant annet fant gruppen som utredet saken at produktinformasjonen på området er svært mangelfull.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?